Håpløst fyllerør
En sanger som er så full at han ikke kan utale sine egne tekster, og en gitarist som ikke kan spille gitar om det stod om livet - ikke rart at Shane McGowan leverte en håpløs konsert onsdag.
Folkrock-fenomenet Shane McGowan hadde en legendarisk konsert i Bergen i 1995, under åpningen av studentenes fristed - Det Akademiske Kvarter.
Stor var derfor gleden da Bergenfest fikk McGowan på programmet for 2005. Skulle suksessen fra ti år tilbake gjentas? Svaret er et rungende nei.
Forsinket
Da McGowan endelig kom på scenen, tre timer forsinket på grunn av «et fly han ikke rakk», var han så sørpe full at han knapt kunne snakke. Fansen sier sikkert at det er typisk Shane og at det er slik Shane skal være, men konserten på Verftet onsdag var et lavmål.
McGowan har skrevet noen av 1980-tallets og 1990-tallets nydeligste sanger, som «Sally McLenanne», «Pair of Brown Eyes» og «If I Should Fall From Grace With God». Han fremførte dem alle onsdag, men ødela de fleste av sine egen klassikere ved å snøvle dem til døde.
Unntaket er enkelte av balladene - under «Pair of Brown Eyes» viste han glimt av gammel storhet, og det låt nesten vakkert. Men ellers var Shane et trist syn der han stod og svaiet. Bedre blir det ikke av at publikum jubler over den falleferdige artisten, som aldri kan bli full og skakkjørt nok for sine fans.
Med seg på scenen har McGowan en svært habil banjospiller ved navn Tom McManamon, samt bassisten Bob Dowling og trommis Andy Ireland. Men den som ødelegger det instrumentale er gitarist Paul McGuinness, som med en 8-årings ferdigheter planker seg igjennom de letteste akkordene, med en evig ustemt gitar.
Gang på gang måtte gitarteknikeren hans ut og hjelpe ham midt i låtene, med alt fra stemming til justering på effektpedalene.
Publikum så heller ikke ut til å sette pris på konserten. I løpet av showet ble det merkbart færre tilskuere, etter hvert som folk forlot det synkende skipet.