Han er en kødd

Kanye West
Enga
Øyafestivalen

(SIDE2): Han er en fyr som vet å krangle på seg de fleste, uavhengig av hva enn man måtte ha av tålmodighetsgener i seg. Undertegnede er utstyrt med få slike, men så uansett frem til onsdagens Øya-konsert. Mannen kan på skive, tross sitt noe frynsete liverykte.

Og da Kanye West endelig kom seg på scenen onsdag kveld, var frøkna her bare et par låter fra å bli våt i trusa. For få klarer å skape en så fet stemning som herr West. Det er pompøst og stormannsgalskap, men det er så fett at man bare vil grine av glede og gi seg over til rytmene, mens henda svinser i været og hoftene vrikkes.

Det startet med den suverene sisteskiva My Beautiful Dark Twisted Fantasy, mer spesifikt Dark Fantasy og Power. Og det var da det nesten gikk over styr for undertegnede. For det er dansere i fjær, det er gjennomført i hvitt og det er røyk nok til å kvele bydelen, og det er så deilig galskap at liker man ikke dette, er man bare surmaga med vilje.

Derfra og i mål fortsatte det i samme stil, om enn ikke like maktpåtrengende hele tiden.

For del to startet ballademessig. Og selv om Kanye kan synge, er det som gæern rapper han gjør seg best. Som med All of The Lights og Stronger, sistnevnte avslutningen før danserne igjen tar over scenen etter ordinært sett. Det sitter så det kjennes i hver celle.

Artikkelen fortseter under bildekarusellen.

4453

Kanye kjører (selvsagt) på med en sutre-tirade midtveis i andre settet. Han er misforstått, pressen er noen jævla rasshøl i grunnen og Lady Gaga har en hitsingle mindre enn han - men det hele er såpass fem-åring i hodet, at man klarer ikke ta mannen seriøst. Smilet sitter like løst i det han finner det for godt (etter få minutter, heldigvis) og kjører videre med det han kan - fremføre fete, storslagne stadionlåter.

Herregud mann, bare gjør greia di, det er derfor vi er her - det vet du! Og derfor vi elsker og holder ut. At han avslutter med Hey Mama, som den lille gutten han er, er bare søtt.