Halvveis fra 50 Cents gruppe
På den beste låten forsøker gruppens sjef å synge som T-Pain og Cher, og et av gruppemedlemmene som er med, er egentlig ikke med.
G Unit
Terminate On Sight
G-Unit/Shady/Aftermath/Interscope/Universal

Da G Unit debuterte med tøffe «Beg For Mercy» i 2003, var ståa til 50 Cent og hans artister litt annerledes ettersom populæriten var på et høyere nivå. Nuvel, boosten til 50 Cent har kanskje egentlig ikke blitt så redusert, hvis man ser på suksessen til hans seneste soloalbum, sammenlignet med musikkmarkedet generelt, men den lille reduksjonen har gått hardt utover hans artister.
Forventningene til G Units nye skive er ikke høy, og etter over et halvt år med en rekke utgivelsesdatoer, ser det ut som de nesten har innsett at det ikke er noe poeng å forsette hypeforsøkene. De er langt unna Billboard Hot 100. Litt trist.
Fikk sparken
Noe annet som er litt trist, men mest dust, er at denne gruppen ikke klarte å slutte kranglingen med et av medlemmene, og at de endte med å bruke det samme albumet de spilte inn sammen. Young Buck dukker bare opp på fem av låtene, grunnet uvennskap, men han er altså med som om alt er tipp-topp. Falskt.
Ingen utgivelser fra G Unit Records er dårlige. De har mange bra kontorfolk på laget, og 50 er flink til å plukke bra beats fra dyktige, mindre kjente produsenter (som ikke tar seg for mye betalt). Jake One, Don Cannon, Ron Browz, Dangerous LLC, Ty Fyffe og Rick Rock kan fint ta subwayen uten å bli gjenkjent, men de disker opp med oppegående musikk. (Swizz Beatz er den eneste kjendisprodusenten benyttet.)
Lite skryt
Det er ofte kjedeligere å anmelde midt-på-treet-album enn det er å høre på slike skiver, ettersom det ikke er mye å klage over, samtidig som det er lite å skryte av. Men: «I Like The Way She Do It» er et corny danseforsøk, med et standard 50 Cent-catchy-hook som ikke er spesielt fengende.
Gruppens svakeste, men ofte morsomme Tony Yayo, er her lite gøyal: «I need a dollar every time my heart beat - dunk dunk (hjerteslag) - now how much money is that? I can breathe on a track and make money - ahhhh ahhhh (pustelyder) - now how much is that?» Teit.
«Party Aint Over» er et annet festforsøk som fort kan bremse en bra sammenkomst, mens «No Days Off» kunne blitt spart til et soundtrack. Nye ideer er ikke et krav, men det hadde kanskje stimulert den overfladiske interessen.
Tøff type
50 Cent er dog en stødig fyr, som ikke trenger gedigne ferdigheter for å som oftest underholde, og på singelen «Rider Pt. 2» synger han med en med en drøy auto tune-effekt a la T-Pain, og kommer seg fint unna med sidespranget. Resten av låtmaterialet er ikke så verst. Han kaller seg selv ghettoversjonen av Mozart, noe som ikke betyr noe som helst, men på det N.W.A.-inspirerte, veldig harde åpningsporet,er det tøft når han referer til seg selv som Boo Boo, gatenavnet han vokste opp med. Små ting teller.
Lloyd Banks kommer til tider opp med tekster som skiller seg positivt ut, og som får deg til å le - hvis du tenker litt etter. Kanskje. Dessverre er Young Buck G Units beste. Dessverre fordi han altså fikk fyken. Heldigvis er Yayos enorme uvitenhet ofte øresnask, som da han henvender seg til personene som skjøt på huset til hans familie (en episode som fikk presseoppslag), og truer med å få dem drept for 500 dollar, mens han selv er i London. Man må velge å tro på fengselsfuglen. Ekte.
Ikke som før
Konklusjonen på «T.O.S. – Terminate On Sight». Det er ikke så enkelt å skape litt av den originale atmosfæren fra noen år tilbake når man i dag sitter i Curtis Jacksons jålete hjemmestudio i et godt bevoktet palass i Connecticut-skogen, flere timer unna det snuskete nabolaget som en gang gav musikkinspirasjon. På «Get Down» spør 50 Cent om han noen gang kommer til å falle av lasset. Han svarer selv at han tviler. Men han er altså ikke helt sikker.
(Fun fact: Tony Yayo, som har fått kallenavnet sitt fra kokain, sjarmerte i fjor utelivet i Kristiansand etter at han måtte bli igjen i Norge i flere dager da han ikke fikk reise til London med 50 Cent etter Quart (R.I.P.) grunnet sitt rulleblad. Den festglade rapperen skal etter hvert ha endt opp på en hytte i Stavern, hvor han skrev flere av låtene til dette albumet.)