Hah, nå kan du angre du ikke var der!
Vi andre kan glise. Leeenge.
(SIDE2): Jeg burde takke lillesøstra mi.
I fjortis-alderen digget hun Pearl Jam og Eddie Vedder, mens jeg trasset og valgte andre band.
For undertegnede har alltid sett litt skjevt til Pearl Jam, og da særlig frontmann Vedder, som smått sutrete mannfolk. Til tross for en rekke supre låter, har det liksom vært litt vel mye føleri og fjas til tider. Etter mandagens konsert i Oslo Spektrum er all tvil feid til side, og søster hadde rett hele tiden - dette var fantastisk!
Og det også til tross for at dette må regnes som å ha vært guttas aften. Ikke fordi det ikke var jenter i salen, tvert imot, men fordi publikum hovedsaklig besto av menn i begynnelsen av 30-åra og et 10-år oppover - og der jeg nesten tørr vedde på at alle sammen i løpet av konserten ble ført tilbake til den gang på 90-tallet da de var unge og uredde hormonelle kvisegutter - og hadde Pearl Jam som soundtrack til eget liv.
Mer fra Side2.no: Besøk forsiden
Det skal sies det startet litt tregt. Eddie Vedder og Co entret sikkert Spektrum med intensjoner om å gjøre en bra konsert - det er hele 12 år siden de var her sist - men det luktet også at dette var jobb, og Oslo var kveldens mer eller mindre tilfeldige stoppested. Heldigvis tok det ikke lang tid før publikums entusiasme smittet over og fikk gutta til å slippe seg løs, og etter hvert også stortrives foran sitt særdeles takknemlige publikum. Sammen lagde de på og foran scenen et av årets høydepunkt konsertmessig.Låtene de spilte er hentet fra et over 30 år langt bandfellesskap og ni album - og det skorter ikke på hits: Severed Hand, Immortality, Smile, Leatherman og Alive, for å nevne noen av de 29 låtene de serverte, delt opp i tre bolker.
En noe rusten Vedder - han hadde i følge ironiske seg selv trolig pådradd seg forkjølelse da han kvelden i forveien hadde kysset en gutt i Sverige - hadde lite å si for vokalprestasjonen. Det var så digg, så digg å høre dem spille. Gitarsoloer, nedstrippet, hardtslående og frenetisk - vi fikk alt, og gjerne kastet i trynet uten tid til å trekke pusten.
Dette er 90-tallets og grønsjens eneste (i hvert fall største) overlevninger, og de omgir seg ikke med unødvednig pønt på scenen. Ei heller mandag. Enkle scenetepper var det man kunne hvile øya på dersom femkløveret selv ikke var nok (neida, fint lys var det også, for all del) - men det var samspillet mellom de fem som ellers var å se på. Vedder hoppet og gammelmannsluntet rundt, og tok nå og da samkjørte splitthopp med bassist Jeff Ament. På høyre side prøvde Stone Gossard å være minst mulig i veien, mens hans rake motsetning og medgitarist Mike McCready, spant rundt i ring som en ADHD-rabiat bikkje på venstrekanten. Bakerst, bak trommene, vinket en blid Matt Cameron.
Se bilder fra konserten her:
(Artikkelen fortsetter under bildekarusellen.)
5208
Men det er ikke Vedder-konsert uten føleri, altså. Denne gang i svært alvorstunge former, da han fra scenekanten fortalte at han samme morgen hadde fått beskjed om en kamerats plutselige bortgang hjemme i statene. Oppfordringen om å være sammen med og fortelle sine nærmeste at man er glad i dem, ble fulgt opp med Just Breathe. Og det var helt greit, det var kameratslig, det var fint og det passet stemninga.
Vedder tok seg god tid mellom låtene til å prate om og med fans - og gutta hilste gaver som ble kastet opp på scenen velkommen ved å dandere dem på amper og stativ. Og etter hvert som Eddie og gjengen ble stadig varmere i trøya, ble stålkontrollen på fansen enda tydeligere. Folk hoppet, slo luften og allsangen runget - et stjerneeksempel på hvordan sette fansen i fyr og flamme og holde dem oppe og med til siste slutt. En slutt der fellesskapet ble ytterligere understreket av at lyset ble slått på og det var om å gjøre å gaule høyest med til Neil Young-coveren Rockin' In A Free World.
Oppsummert var det en aften fylt av en rekke hits gjennomført til fingerspissene - og en aften fylt av kjærlighet. Jævlig klissete sagt, men man kan ikke annet enn sitte igjen med følelsen av å være omfavnet og del av et magisk musikkøyeblikk.