Habil Hængsle
Temmelig fin og flink debut fra Magnus Hængsle, men i første omgang blir det likevel litt for spinkelt.
Magnus Hængsle
Magnus Hængsle
Forward/Sonet
25 år gamle Magnus Hængsle spilte for ganske mange sist fredag på Øyafestivalen, uten at for mange satte ettermiddagsølen i halsen av den grunn.
Da minnet han av en eller annen grunn mer om uttalt inspirasjonskilde Prefab Sprout (og bedre inspirasjonskilder skal man lete litt etter) enn han gjør på denne korte og konsise åttespors debutplata.
Albumet går inn i tradisjonen for softrock og relativt intrikat flinkispop, med milde antydninger av både jazz, hvit manns soul og temmelig bakpå funk.
Til tider om minner Hængsle om både XTC, Steely Dan, Phoenix, Thomas Dolby og for den del Deacon Blue i sitt velproduserte og luftige, men likevel nokså komplekse lydbilde.
Den flittig spilte radiosingelen er ikke veldig «Question 4 U» er ikke utpreget representativ for albumet, men det er i min bok bare et pluss, siden jeg ikke er utpreget positiv til låtas klamme Casio-synth.
Hængsle er i mine ører bedre enn oppskrytte Sondre Lerche, som det av flere grunner ikke er helt unaturlig å sammenlikne ham med - og på grensen til virkelig bra er han på låtene «Fading», «Make It Happen», «Dorian» og «Valid Dream».
Så det skal nok, som sikkert alle vil skrive i sine anmeldelser av denne plata, bli «spennende å følge ham i fremtiden». Får vi håpe...