Grungepionerene tilbake

Mudhoney
The Lucky Ones
Sub Pop/Tuba

Mudhoney er inne i sitt tyvende år som band og slipper med det også sitt åttende studioalbum. De regnes for å være pionerer innen grunge/garage sjangeren og store inspirasjonskilder for mange alternative/grunge band, blant annet Pearl Jam, Kurt Cobain og Nirvana og Sonic Youth.

Mudhoney spilte inn «The Lucky Ones» på bare tre og en halv dag, noe som selvfølgelig er høyst uvanlig og ganske imponerende.

Mens mange band kanskje la grungen litt på hylla på midten av 90-tallet, viser Mudhoney med «The Lucky Ones» at det fortsatt er liv i grungen. Soundet på denne skiva kan høres ut som det nettopp er 1992.

Mark Arm har den rå stemmen som trengs for denne type musikk og Steve Turner lager mektige gitarlyder med mye fuzz, støy og feeding, noe som gjør at dette albumet garantert faller i smak hos gamle grungeelskere.

Et par av låtene til Mudhoney minner meg faktisk veldig om The Cramps - «Next Time» og «What’s This Thing?». Et par andre igjen har en slags Shack Shakers vibbe. Dette viser at de har elementer fra andre sjangere som blues, punk og til og med litt hardcore.

Etter og ha hørt gjennom skiva en del ganger, så synes jeg den blir bedre og bedre for hver gang, men den blir også litt kjedeligere.

Dette er noe min farmor ville ha kalt for vræl, og jeg kan kanskje til tider være litt enig. Det er gøy å høre på god gammel grunge igjen, men jeg er nok såpass ung at grungen for meg begynte med Nirvana. Men for all del, det er gøy med mye lyd. Innimellom.