Grumsete kveldsferd

Neil Young

Chrome Dreams II

Reprise/Warner

Neil Youngs forrige studioalbum var en noe spesiell affære. På «Living With War» viste han sitt politiske engasjement, noe som først og fremst gikk ut over George W. Bush. Med «Chrome Dreams II» er Neil Young tilbake slik vi kjenner ham fra utgivelser av noe eldre årgang.

Albumtittelen stammer faktisk fra en planlagt utgivelse som rant ut i sanden på 70-tallet. Med andre ord er dette en oppfølger til et album som aldri har eksistert. Tre av disse ti låtene ble skrevet for lenge siden, men har av ulike årsaker ikke blitt spilt inn før nå.

Den mest spennende av disse er utvilsomt den 18 minutter lange «Ordinary People», hvor Young beskriver livets skyggesider gjennom en rekke ulike karakterer fra amerikansk hverdagsliv, akkompagnert av en fabelaktig blåserrekke og deilige gitarsoloer. Det sier en hel del om denne karen at han har hatt slike eksemplariske komposisjoner liggende i skuffen i 20 år.

Neil Young har en egen evne til å fremstå ytterst troverdig, enten han fremfører rolige countryballader som «Shining Light» eller er på rockeren, som på treffsikre «The Believer». Når «No Hidden Path» setter inn mot slutten, innser vi at dette er de lange låters album. 14 nye minutter med imponerende gitarsjonglering, spunnet rundt et velklingende tema, er nok til å få enhver Neil Young-fan til å hvine av fryd. Dette blir utvilsomt en liveklassiker hvor mannen på kjent vis kan jamme seg langt inn i de små nattetimer.

Reisen avsluttes med barnekor og fredfylte toner på «The Way». En verdig avslutning på ett av Neil Youngs bedre album i nyere tid.