Grenseløst møte
Den franske pianisten Martial Solal og den amerikanske trompeteren Dave Douglas kommer fra forskjellige verdener og forskjellige generasjoner. Kanskje akkurat derfor har det blitt stor musikk ut av møtet?
Martial Solal – Dave Douglas
Rue de Seine
CAMJazz/MusikkLosen
Solal er på alle måter en veteran med sine 78 år. Det betyr at han nesten kunne ha vært bestefaren til Douglas som akkurat har passert 43. Aldersforskjellen er ikke egna til å bekymre disse to fantastiske musikantene og bør dermed ikke skremme noen andre heller.
Etter å ha vokst opp i Algerie, kom Solal til Paris på 50-tallet og har siden vært en svært sentral skikkelse både nasjonalt og til dels også internasjonalt med sitt uhyre personlige, moderne pianospill. I 1999 blei han tildelt den meget prestisjetunge danske Jazzpar-prisen – en solid indikasjon på hvilken anerkjennelse han nyter.
Dave Douglas har de siste godt og vel 10 åra etablert seg som kanskje den mest spennende trompeteren på verdensbasis. Vi snakker om en musikant som er umulig å båssette – når du tror du vet hvor du har han, så dukker han opp et helt annet sted på musikk-kartet. Han har hele tida gått langt utenpå den store hopen med neo-tradisjonalister som USA er full av.
I denne unike konstellasjonen med piano og trompet får vi en blanding av originalstoff av både Solal og Douglas og standardlåter som «Have You Met Miss Jones», «Body and Soul», «Heres that Rainy Day» og «All the Things You Are».
Vi blir invitert med på usedvanlig eleverte samtaler mellom to meget kloke menn med helt forskjellig erfaringsbakgrunn – noe som fører til musikk vi aldri har hørt maken til tidligere. «Rue de Seine» er et svært godt eksempel på at jazz på dette nivået er fullstendig tidløs og at geografi og alder ikke spiller noen som helst rolle.