Grenseløst

Bill Frisell er en av de største gitaristene innen moderne musikk – uansett sjanger.

Publisert

Bill Frisell
The Best of Bill Frisell Vol. 1 – Folk Songs
Nonesuch/Warner Music

Bill Frisell dukka opp for et større publikum sammen med Arild Andersen på en legendarisk konsert under Moldejazz i 1981 – utgitt på ECM under navnet «Molde Concert». Seinere blei det også et fruktbart samarbeid med Jan Garbarek før den nå 57 år gamle Frisell i stadig større grad gikk sine egne veier.

Det tok ikke lang før man skjønte at Bill Frisell hadde ei helt spesiell stemme og det finnes ikke en eneste gitarist på denne kloden som låter som han. De siste tiåra har vi møtt han i en rekke settinger som har fortalt oss om et vidsynt syn uten like. I flere av hans egne band har vi truffet en moderne jazzvisjonær og med blant andre Joe Lovano og Paul Motian, har han vist oss at han på et høyst personlig vis også kan ta standardjazzen til egne steder.

I tillegg til dette har vi møtt Frisell i samarbeid med med blant andre Elvis Costello, som har skrevet omslagshefteteksten her, og John Scofield. Overraskende for mange fikk vi utover 90-tallet også Frisell i ei helt annen tapning der amerikansk folkemusikk og country – på hans helt eget vis – spilte hovedrolla.

På denne første samlinga av høydepunkter fra hans karriere er det akkurat den «amerikanske» utgava av Frisell vi får møte. 15 eksempler på alt fra Hank Williams’ klassiker «I’m So Lonesome I Could Cry», folkemelodiene «Shenandoah» og «Sittin’ on Top of the World» og John Hiatts nydelige «Have a Little Faith in Me», til en rekke Frisell-låter som passer utmerka inn i americana/country-filosofien, blir vi servert.

Sammen med toppfolk fra Nashville som dobro-guru Jerry Douglas, bassist Victor Krauss, pedal steel-mann Greg Leisz, rockelegendene Jim Keltner på trommer og Ry Cooder på gitar og originale jazzfolk som Joey Baron og Kenny Wollesen på trommer og Kermit Driscoll på bass, skaper Frisell stemninger og groover ingen andre er i stand til.

Dette er usigelig vakker og original musikk som ikke kjenner noen musikalske grenser. Det er en flott dokumentasjon på en av de mest spennende musikantene innen amerikansk musikk de siste tiåra.