Gørrkjedelig onanirock
Noen grupper rocker, mens andre gjør det definitivt ikke. Onanirockerne i 3 Doors Downs schizofreni fenger absolutt ikke.
3 Doors Down
Seventeen Days
Universal
La oss begynne med tittelen, sytten dager, det henspeiler på hvor mange dager gruppa brukte på å skrive alle sangene. Nå skal det sies at gode album har blitt skrevet på kortere tid, men disse sytten dagene har så absolutt ikke blitt brukt godt.
For det første klarer ikke 3 Doors Down å bestemme seg om de skal være puddelrockere a la Nickelback eller hardrockere som Metallica. Resultatet er et tannløst produkt med så mye innebygget schizofreni at du skal være rimelig åpen for å skifte sinnsstemning minst 14 ganger i løpet av platen for å nyte dette verket.
Sannsynligvis ligger det en hit begravet på denne platen. En av de ytterst kjedelige rockeballadene kan sikkert med riktig video appellere akkurat til mange nok fjortiser til at dette blir en storselger.
Seventeen Days er en gørrkjedelig rockeplate av aller verste sort, med kun en sang som egentlig er verdt å høre på: Landing in London (en duett med Bob Seger). Selv om det sannsynligvis er en sang som vil få ekte rockere til å spy opp frokosten.
Hadde 3 Doors Down spilt tre dører nedenfor meg hadde jeg bedt de finne på noe bedre å gjøre.