Goes Brazil

Stacey Kent er en strålende vokalist og samtidig noe som likner mistenkelig på et språkgeni.

Publisert

Stacey Kent
The Changing Lights
Parlophone/Warner Music

Amerikanske Stacey Kent (45) gikk den motsatte veien av de aller fleste og flytta til Europa på begynnelsen av 90-tallet for å studere musikk og språk. Nå, knapt 20 skiver, en fransk æresorden og berømmelse over hele verden seinere, er hun fortsatt bosatt i Europa, men utvider stadig sitt dronningrike og det på mange tungemål.

Sammen med sin ektemann, komponisten, saksofonisten og fløytisten Jim Tomlinson, som også har produsert «The Changing Lights», har Kent skapt ei ganske så unik karriere. De første skivene fra slutten av 90-tallet ga oss en standardtolker av rang. Etter hvert har Kent utvida repertoaret kraftig og hun har også lært seg fransk og nå portugisisk perfekt. Det har ført til at hun snakker også disse språkene flytende og også synger uten noen form for amerikansk/engelsk påvirkning.

Her har hun kommet til Brasil og den fantastiske sangskatten som blei lansert på slutten av 50-tallet og framover. Hun gir oss kjente låter som «One Note Samba» og «How Insensitive» og nyere og mer ukjent materiale som blir framført både på engelsk, fransk og portugisisk. Dessuten får vi en herlig porsjon nytt stoff skrevet av Tomlinson og den utmerkede tekstforfatteren Kazuo Ishiguro – uansett blir alt servert i en bossa nova-tapning. Stacey Kent synger alt med en varme, inderlighet og intensitet som er dypt personlig.

«The Changing Lights» blei spilt inn i England med stort sett utmerkede engelske musikanter. Tomlinson låter som Stan Getz´ sønn, men med en stor dose eget å fare med også. Resten av musikantene holder også skyhøyt nivå – man skulle tro de hadde tilbragt masse tid i Brasil. Journalist- og musikerveteranen Zuza Homem de Mello har skrevet teksten i coveret og går noe så