Godt fra Drake

Drake
Nothing Was The Same
YOUNG MONEY/CASH MONEY/UNIVERSAL

Siden 2010-debuten «Thank Me Later» har Drake blitt en av verdens største rappere og en sertifisert stjerne, også i Norge. Til tross for lite norsk radiorotasjon, solgte han ifjor for eksempel ut klubbversjonen av Oslo Spektrum. Suksessen skyldes en nogenlunde troverdig kombinasjon av «ekte» rap «for gutta», blandet med rause doser mjuk R&B og soul-pop «for jentene».

Hvorfor fikse noe som funker? På sitt tredje album holder den kanadiske 26-åringen samme kurs, heldigvis med stram kvalitetskontroll, samt prima produksjon som skaper en helstøpt stemning. Som på minimalistiske, svevende (på en bra måte) «Pound Cake/Paris Morton Music 2», hvor Drake teamer opp med sin helt Jay-Z. Gamlefar åpner verset ekstremt breialt: «I had Benzes before you had braces», mens Drizzys kanadiske venn Boi-1da står for den brilliante musikken. Det er dog kollega Noah «40» Shebib som stjeler det musikalske showet, via hele 11 produksjoner. Som elegant produserte «The Motion», med britiske Sampha, hvor man forsiktig bygger opp låten, med et refreng balansert på grensen til pop.

Dette kunne blitt en bred radiosingel, hadde det ikke vært for at det Drake tør å ta sjanser. Mye er mindre umiddelbart enn hva andre platinaartister i samme sjanger byr på. Altså litt mer sært. Introen er på 6 minutter (Jay-Z-låten er 7 minutter lang), det kommer et stilig, uortodoks beatskifte halvveis ute i «Come Thru», mens Drake tør å dra ut «Connect» og la låten puste, med stor hell. Mot en del odds ble harde, ikke spesielt catchy, uforskammet tøffe «Started From The Bottom» til og med en crossover-hit.

Drake har personlige, ærlig tekster han formidler bedre enn de fleste andre rappere, med en artikulasjon som gjør at man følger med, samtidig som han kombinerer det hverdagslige, som forhold til jenter og familie – ofte via en stadig bedre sangstemme - med underholdende bullshit-skryt (hip-hop!) om hvor mye suksess han har oppnådd. Det kan bli teit, som på «The Language» hvor han lirer av seg «fuck going platinum, I looked at my wrist; it’s already platinum». Og gøy som på «All Me», hvor han drar på: «I touched down in '86, knew I was the man by the age of 6, I even fucked the girl that used to babysit.» (Bra det ikke var en «I» mellom «that» og «used».) Men det er greit. Dette er jo altså fyren som kjapt går fra kvalmt følsom til barsk kåtskalk med aliaset Champagne Papi. Drake kan til tider føles corny, men det er vrient å argumentere mot at musikken er kvalitet.