Go-tango nr to

Gotan Project

Lunático

Ya Basta!/VME

Jeg hadde overhodet ingen tro på at Gotan Project skulle komme sterkt tilbake. Jeg så på dem som et vellydende og behagelig blaff som skodde seg chill out-bølgens etterdønninger og det faktum at tango allerede var i vinden.

For all del, debuten fra 2001 var bra, men den ble i likhet med mye annen chill fra den tiden ihjelspilt, all den tid den ikke bare ble spilt på samtlige kafeer til enhver tid, men også havnet på alt som var av chill-samlinger, og de var det som kjent ikke nettopp få av tidlig på 00-tallet.

Men her har altså fem år gått, og de to Paris-beboerne Philippe Cohen Solal og Christoph H. Müller har oppskriftmessig nok tatt turen til tangoens hovedstad Buenos Aires for å smøre ihop oppfølgeren.

Pussig nok har de altså klart oppgaven – og det med glans.

Her er de elektroniske elementene tonet noe opp, på en nennsom, nærmest smugleraktig måte. Repetitive beats, monotone loops og sågar litt hip hop lures inn, dekket av forføreriske tangostemninger, med trekkspill, strykere og piano som lune drivkrefter.

At gjesteartister som Calexico, Juan Carlos Caceres og Jimi Santos er med, gjør gildet bare enda mer innbydende.

Likte du «La Revancha Del Tango», og det gjorde du jo, skal du vite at « Lunático» ikke bare byr på mer av det samme; den er forsyne meg bedre.