Glamorøse søplehuer
På «Getting Away With Murder» serverer Trashcan Darling en passelig dose unorsk glampunk.
Trashcan Darlings
Getting Away With Murder
Label: Indie Distribution
Ta en spiseskje New York Dolls, blandet med en klype Ramones. Krydre så med en liten dæsj Turboneger og Hanoi Rocks. Da får du Trashcan Darlings anno 2006. Bandet har holdt det gående i ti år, men det har bare blitt to fullengdere fra glampunkerne, inkludert det nye verket «Getting Away With Murder».
Albumet er utvilsomt en atypisk norsk utgivelse. Her får vi tolv spor med cheesy punk og solid glimt i øyet. Tekstene er ikke så drøye som omslagsbildene gir inntrykk av, men det er plenty av referanser til en riktig så utagerende livsførsel.
Denne gjengen har utvilsomt teft for gode melodier. Dette har også gjort dem til et respektert liveband, da allsangfaktoren er svært høy. Det er lett å la seg rive med av de fengene, men til tider forutsigbare, refrengene. Vokalist Strange? Gentle er ellers en ypperlig guide gjennom glampunkens skitne og neonbefengte bakgård.
Nå er riktig nok ikke alle låtene like imponerende, og enkelte blir rett og slett for lange for å beholde slagkraften. Men bortsett fra det, er «Getting Away With Murder» absolutt verdt en investering for de punkhungrige.