Gjesp?

Kitchie Kitchie Ki Me O
Kitchie Kitchie Ki Me O
EMI

Det er ikke mange band forunt å få en tøddel oppmerksomhet før de har øvd sammen - men har man en fortid i Madrugada, My Midnight Creeps, The Richochets og Euroboys, så sier det seg selv at forventningene er store før første tone er hørt.

Selvsagt så med Kitchie Kitchie Ki Mi O, som siden ryktet begynte å gå i fjor, har hatt en stadig større skare av ivrige og utålmodige musikkinteresserte - livekonsertene har fått ualminnelig mye skryt.

Ikke så fortjent som man skulle håpe.

Skiva er tatt opp live i en kjeller, for å få det rette uttrykket - livemusikken er definitivt det viktigste. Men som live, så blir også plata rotete og et forsøk på å pare diverse sjangere - uten at det eksploderer, men heller ender i en lang gjesp til tider.

For selv om det starter lekent med Next, tar det aldri av. Tydelig inspirert av 70-talls og amerikansk tung rock fra ørkenen, (som i seg selv funker bra uten å være veldig nyskapende - dette kan de fra før), som kompisgjengen sender inn i et jammesporet der blåsere og kordamer tar mye av plassen til den sedvanlige (blues)gitaren. Det som kan oppdrives lesses på - uten at det nødvendigvis bidrar til at resultatet fenger mer.

Utover skiva blir det derimot enklere og mørkere - før det avsluttes med en nærmest puballsangvennlig poplåta One Day.

Muligens mange sterke personligheter med mange gode ideer - tidligere bandtilhørighet spores lett, sjekk blant annet ut den megatunge it Must Be Real - men retningen for albumet som helhet uteblir noe - da også helheten som band?

Som enkeltlåter er flere av bidragene interessante og delvis suggererende - som helhet blir det derimot fort repeterende og overkill.