Gjesp!

Lene Marlin
Twist The Truth
EMI

Ti år etter debuten er Lene Marlin tilbake. Mer lavmælt, med strykere og enkel plukking på gitarstrengene for å sette stemningen. Lenes vokal er fremdeles i sentrum, stille og en smule melankolsk. Eller er det en smule ensformig, i grunnen?

Even «Magnet» Johansen og Børge Fjordheim har produsert «Twist The Truth», og har gitt Lenes sarte sanger et vakkert bakteppe. Svale trompeter, orgel og fioliner er noen av instrumentene som gir albumet et snev av folkmusikk. Det er et vakkert, tandert og samtidig lett lekent lydbilde, og det er gjennomført som helhet.

Lene har i stor grad forlatt popen hun bedrev da hun slo igjennom med «Unforgivable Sinner» og beveget seg mere over i en singer/songwriter-retning. Dessverre for Lene så er hun ikke voksen nok til å klare den overgangen - ennå. Låtene er ikke sterke nok, og det blir rett og slett kjedelig.

Det som trengs for å gjøre dette albumet minneverdig mangler. Sangene i seg selv er ikke sterke nok, og det mangler dessuten et spor eller to som stikker seg ut og kan fronte resten av plata, slik Lene Marlin har klart på tidligere utgivelser.

«I'm ready to move on», synger Lene. Klarer hun å ta skrittet enda litt lenger, så er det ikke umulig at dette kan bli både bra og svært bra. Foreløpig er det så midt på treet at «Twist The Truth» mest sannsynlig går i glemmeboka fort.