Gjenhør med 20-tallet

Amy Winehouse

Back to black

Universal/Island

Det er over tre år siden sist vi hørte fra Amy Winehouse med debuten «Frank», en plate som fikk massive kritikker verden over, men som ikke solgte stort i Norge.

Det er også tvilsomt at hennes andre album gir gjenklang i norske kasseapperater, til det er albumet for anonymt. Litt synd i grunnen, for den britiske sangerinnen har mye å by på.

Først og fremst er Winehouse inspirert av de gamle jazzklassikerne, som Diana Washington og Billie Holiday, men med låter som «Rehab» og «You know I'm no good» er det tydelig hun er preget av Lilly Allen også. Og Erykah Badu, Macy Gray og Lauryn Hill ...

Med disse forbildene langt fremme i lydbildet byr Winhouse på mange gode låter, fine melodier og strålende stemninger, men det betyr også at «Back to black» er en ufokusert plate.

Sammensetningen av sangene burde dessuten vært bedre gjennomtenkt. Mer moderne og strengt tatt platas beste spor kommer først, etterfulgt av mindre interessante - men like fullt pene - jazzlåter.

Ingen dårlig plate lell, og kanskje en god julegave til noen som vil prøve noe nytt?