Gjemt unna mer i skapet?

R.E.M.
Collapse Into Now
Warner

R.E.M var nærmest døde musikalsk sett - restene av det som en gang var et av verdens største band, besto av Michael Stipe som malte seg i fjeset og mente ting om tang og ellers var mest interessant fordi han var inne/ute/devis i skapet.

Musikalsk var det liksom ikke så mye mer å forvente fra den kanten, bandet hadde kjørt seg selv i grøfta med synther og vås - og ingen orket høre, så sant man ikke var blodfan og elsket og omfavnet åkke som.

Men så kom de med skiva «Accelerate» i 2008, som fikk mange gode kritikker - og som viste at de ikke hadde glemt sin opprinnelse. Med «Collapse Into Now» er det igjen gledelige ting å si om gjengen - Stipe og Co har fremdeles noe vitalt over seg, noe som også er gangbart i 2011.

Deres 15. album starter i kjent R.E.M.-stil med «Discoverer» - det driver fremover med Stipes vokal og Bucks gitarer som generatorer. Og flere av låtene henter frem minnene og fører til smil om munnen - «ÜBerlin» er så lik det som ble produsert under storhetstiden, at man kunne mistenke at de har hentet frem gammelt materiale.

Men det er ikke bare roligere låter og ballader - som nydelig «Every Day Is Yours to Win» - det er også videreutvikling i form av hissige gitarer og fuzzete lyd - som i «That Someone Is You» og «Alligator Aviator Autopilot Antimatter».

Likevel - når skiva har spilt sine 12 spor og det blir stille, blir jeg like overrasket hver gang. For selv om det har vært smil og foten har rykket med, går det tydeligvis fort inn det ene øret og ut det andre. Jeg klarer ikke å huske mer enn halvparten av låtene - ikke all verdens minneverdig altså.

«Blue» er vakker, men følelsen av at Madrugada ville gjort det bedre henger i. Eddie Vedder-duetten «It Happend Today» er lite spenstig - hva enn som skjedde i dag, så var det ikke mye å rope hurra for. Og ballader skal generelt være veldig gode for at man ikke sovner mentalt underveis.

Men til tross for at enkelt av låtene blir vel daffe og nerven ikke er hva den en gang var, så er det dog likevel heftig nok til å underholde.