Gjeeesp!

Idolvinneren Jorun Stiansen er søt, sikkert snill og litt harry. Plata hennes er dritkjedelig.

Jorun Stiansen
Unstable
Sony BMG

«Unstable» føyer seg inn i rekken av platte plater fra en gjeng tamme «Idol»-vinnere. En skulle tro at med så dyktige dommere, og med et helt folk som stemmer frem sine favoritter, så burde kvaliteten på artisten vært sikret? Øh¿

Det eneste som er sikkert er at TV 2 og Sony BMG tjener store penger på at de aller yngste har noen å se opp – og kjøpe platene – til. Musikken kommer i beste fall i andre rekke.

Derfor har «Unstable» blitt en glattpolert, kjedelig plate som det er nær umulig å feste seg ved – med to unntak. Tittelsporet hvor Paperboys hjelper til slippes ganske sikkert som singel, og også «The Real Me» er verdt et lytt.

Resten av det 37 minutter lange albumet er platefyll.

Stiansen og produsent David Eriksen har satset på null originalitet og heller gått for popmusikk av den aller vanligste sorten. Noe rocka, noen ballader. Det er egentlig synd. Stiansen kan jo tross alt synge. Hvorfor fikk hun ikke forsøke seg på noen utfordringer? Hvorfor ikke satse litt utenfor Coca-Cola-stien?

Vi får håpe at plate nummer to spiller mer ball med Stiansens talent, istedenfor å kun ta hensyn til markedskreftene.