Gaute reddes av en kvinne
Gaute Ormåsen er her igjen. Denne gangen reddet av en ukjent amatør.
Gaute Ormåsen
Oss i mellom
Tylden
Sist gang jeg anmeldte Gaute Ormåsen fikk jeg en god mengde med hatmail. Blant annet fikk jeg passet mitt påskrevet på følgende måte:
«Var du enten full, påvirket av stoff eller i en ustabil tilstand da du skrev dette? Kanskje du holder på å pusse opp huset, og hadde sniffet litt for mye tyner? Du kanskje eventuelt malte om et barnerom, og sto i sterk malingslukt hele dagen? »
Bare for å få det på det rene denne gangen - jeg er ikke påvirket av annet stoff enn kaffe, og jeg har ingenting i mot Gaute Ormåsen som person. Det positive er at Gaute fortsetter å synge på norsk, noe han forsvarer i sin melding på coveret. Det er bra at artister velger sitt eget språk.
Ormåsen har også skiftet låtskriver. Kim Bergseth har kun stått bak Grand Prix-bidraget «Synk eller svøm,» og inn har Henning Hoel Eriksen kommet. Eriksen er tilknyttet Piraya music, som har jobbet (jobber) med Rune Rudberg. Og musikalsk så ligner dette på den enkle popen som har kommet fra rundbrenneren selv (nei, ikke Gaute).
Det største problemet til Gaute er likevel ikke musikken, selv om den er i og for seg litt for enkel til tider. Problemet er kombinasjonen låter og tekst, som blir alt for svakt. Det er litt for mye sukker, og alt for lite salt. Det er ingenting feil med å være positiv, men selv lykke trenger litt kraft. Platens beste Gaute-spor er hans bidrag til Grand Prix, slikt sett kan man si at ekteskapet med en ny låtskriver ikke helt har fungert. Skal man lete fram ett annet spor er det «Lykkeland» som Roy Lønhøiden har bidratt på.
Likevel, denne platen har et stort overraskende høydepunkt. Hanne Cesilie-Johansen sendte en demo til Gaute, sangen «Når du så på meg.» Den har endt opp som en duett mellom de to artistene. (Du kan sjekke ut hennes Myspace-side her). Sangen er god, og stemmen til Gaute fungerer bedre i tospann enn når han skal bære alle sine sanger helt selv. Den nydelige balladen er utvilsomt platens høydepunkt, og er faktisk vel verdt en nedlastning. I seg selv er det også denne sangen som gjør at jeg dobler terningkastet fra sist.
Et tips, Gaute, neste gang - lag en duettplate med norske sanger som er skrevet av noen låtskrivere som gir din stemme det den fortjener.