Gammel kjærlighet ruster ikke

Neil Young
Sugar Mountain - Live At Canterbury House 1968
Reprise/Warner

(SIDE2): Få artister, muligens med unntak av Bob Dylan, har hatt en mer kreativ og langtlevende karriere enn Neil Young.

Dermed ante undertegnede faren for at nok et møte med det overfamiliære Neil Young alene-med-kassegitaren-soundet ville bli en hyggelig, men småkjedelig tur ned «Memory Lane».

I stedet ender man altså opp med å forelske seg i Neil Youngs musikk på nytt.

Konserten, som fant sted i 1968, viser en sjarmerende og snakkesalig friskus før hans stjernestatus eksploderte med «Harvest» fire år senere. Settet hviler tungt på låter fra Buffalo Springfield-perioden og låter fra hans da uutgitte solodebut «Neil Young».

Av disse er kanskje styggvakre «Expecting To Fly» og den lavmælte versjonen av rockeren «Mr. Soul» de aller største høydepunktene. Det nedstrippa uttrykket (kun vokal og kassegitar) forsterker bare inntrykket av den formidable formidleren Young. Noe han er også her, allerede som pur ung mann.

Selv om dette kan bli en noe ensformig affære gjennom en hel plate for ikke-fans av Herr Young, skinner kvaliteten i låtskrivingen og stemmen hans gjennom på de aller fleste låtene.

Dette er okke som et intimt og nydelig tidsdokument av en stor artist i støpeskjeen. Anbefales.