Fulltreffer fra Marit Larsen

Marit Larsen
Spark
EMI Norway / EMI

Superduoen Marit Larsen og produsent Kåre Vestrheim har begått sine tredje plate, og det er lett å høre hvorfor Larsen holder seg til Vestrheim og hvorfor Vestrheim ikke takker nei. Det kan fort oppstå en gnist av magi når de to stikker hodene sammen.

Det skjedde i 2006 med det kritikerroste debutalbumet «Under the surface», igjen i 2008 med «The Chase» og med årets «Spark» ser det ut til at Larsen gjør hattrick og serverer en ny porsjon perfekt stekte poplåter etter velkjent oppskrift.

Enkelte anmeldere har stilt seg spørsmålet om denne oppskriften, med umiddelbart likbare melodier, fengende refreng, stor detaljrikdom, smektende strykepartier, balanse mellom det enkle og storslagne og et utpreget øre for helhetlige komposisjoner, begynner å bli gammel. Vel, det blir vel en smakssak, men har du spist kake på Pascal den ene uken, er det like godt den neste også. Og den neste der igjen. Og der igjen, og der igjen, og der igjen...

Poenget er at kvalitet holder, og selv om Larsen ikke skriver om c-durskalaen, så er det nok av originale vendinger, overraskende overganger og ikke minst gode melodier til å gi lytterne - og sjangeren - noe nytt å glede seg over.

Larsen trives tydelig best i de mellomraske låtene, men viser at hun behersker balladen også. Om det er noe jeg savner, så er det et par låter som overrasket på instrumentsiden. Marit Larsens formel er å la sin lyse og trillende stemme dra lasset, ørlite variasjon her ville kanskje gitt det berømmelige lille ekstra.

Uansett, «Spark» er nok en fulltreffer fra Marit Larsen. Noe å sette på listen med årets julegaveønsker.