Fullt øs!

Møster!
Edvard Lygre Møster
Hubro/Musikkoperatørene

Som den første nordmann i historia blei saksofonisten Kjetil Møster i 2006 utnevnt til det største unge jazztalentet på kloden Tellus. Trompeteren Mathias Eick var den andre. For de som hadde fulgt Møster tett noen år, kom ikke det som noen bombe – den nå 36 år unge bergenseren hadde overbevist alle som hadde hørt han fram til utnevnelsen at vi hadde med et talent helt utenom det vanlige å gjøre. Han har vist sin allsidighet, sin intensitet og sin originalitet i band som Ultralyd, Zanussi Five, The Core og i Trondheim Jazzorkester med en begeistra Chick Corea ved pianoet. Likevel la han jazzen mer eller mindre på hylla i en lengre periode og reiste kloden rundt i rød treningsdrakt med kultbandet Datarock.

Mange var nok redd for at Møster hadde forlatt jazzen for godt, men en invitasjon fra Kongsberg-festivalen i 2010 førte til at Møster kunne sette sammen sitt drømmeband og fristelsen blei heldigvis for stor og Møster! blei det lykkelige resultatet. Møster plukka på øverste hylle og det førte til at Nikolai Eilertsen fra Elephant 9 og Bigbang (elbass og elektronikk), Kenneth Kapstad fra Motorpsycho (trommer) og Ståle Storløkken fra Supersilent, Terje Rypdal og Elephant 9 (elpiano, moog og elektronikk) stilte mer enn frivillig opp. Møster “visste” at dette var herrer som kunne foredle hans musikalske tanker og ideer og det skulle på alle slags vis stemme.

Her møter vi bandet igjen på Nasjonal Jazzscene en desemberdag i 2011 og at musikken Møster! har på repertoaret egner seg aller best live, er denne innspillinga et utmerka eksempel på. De fire låtene, som alle er skrevet av Møster, varer fra sju til vel 16 minutter og alle fire får full anledning til å strekke ut – og du verden som de gjør det.

Møster hadde et ønske om å ikle sin store helt John Coltranes formspråk og intensitet ei moderne drakt – det vil si noe som er energisk, rocka og mørkt og med Eilertsen, Kapstad og Storløkken ved pumpene – i himmelens navn for et trøkk!!! – så har Møster med sine tenor- og baritonsaksofoner og sin elektronikk-bruk makta det på et gigantisk vis.

Her har vi med fire mestermusikanter å gjøre og jeg er superimponert over alle fire både individuelt og kollektivt, men tillater meg likevel å trekke fram Kapstad – intensiteten, grooven og utholdenheten hans vet jeg faktisk ikke om noen andre som matcher.

Seks måneder gamle Edvard Lygre Møster, sjefens sønn, har fått en pangstart på livet med denne utgivelsen. Vi andre har fått ei heftig og evig gave.