Frøken frekk og freidig
Mye glitter, mindre stas.
Rihanna
Orange scene
Roskilde Festival
Rihanna er en særdeles frekk frøken. Ikke kun fordi hun liker å vise pupp, ta seg til skrevet og si føkk, men fordi hun har all makt i verden til å være det. Frekk.
Da hun skulle stå på scenen halv elleve fredag, var det kliss mørkt foran det som hadde møtt frem for å se henne. Og det var cirka alle (anslagsvis) 80.000 – smekk fullt, og køa inn til pitområdet var den lengste undertegnede har sett på Roskilde.
| Phresh Out the Runway Birthday Cake Talk That Talk Pour It Up Cockiness (Love It) Numb You da One Man Down No Love Allowed Rude Boy What's My Name? Jump Umbrella All of the Lights Rockstar 101 What Now Loveeeeeee Song Love the Way You Lie (Part II) / Take a Bow / Cold Case Love Hate That I Love You We Found Love S&M / Only Girl (In the World) / Don't Stop the Music Where Have You Been Stay Diamonds |
Å da vente i en halvtime på overtid før man gidder entre scenen, er frekt. Men hva skulle festivalledelsen si? Rihanna har verden i sin hule hånd. Hun vet det, og hun bruker det. Ingen kan tvinge dama om hun ikke selv vil.
Uten et ord til forklaring, durte hun i gang konserten som hun har gjort på diamant-turneen sin så langt. Med lys, lyd, band, dansere og en scenepersonlighet få klarer å matche. Litt mindre naken hud var det – uvisst om det skyldes festivalsettingen, eller om det hadde sammenheng med temperaturen. I hvert fall beholdt hun den beduinlignende kjortelen, inspirert av favorittlaget New York Yankees, og ga ikke publikum de mange dristige antrekkene hun ellers pleier dra på seg mellom settene. Det er jo lov å håpe hun serverer mer av garderoben når hun kommer til Oslo om få uker.
For de innlagte pausene hadde hun, uten at de ga de mange tusen stort annet enn langtekkelige gitarsoloer.
- Danmark, jeg elsker deg, mann! Jeg har vært på veien i to år nå, og dette er det feteste, altså. Hadde jeg fått dette hver kveld, hadde jeg vært så lykkelig. Dere aner ikke hvordan det føles akkurat nå.
Det har hun nok rett i, det er svært få som kan måle seg med dama, men det betyr ikke at hun selv nødvendigvis leverte så hardt som hun kunne. Det tok seg opp litt utover i konserten, men stort sett gikk det i å utføre koreograferte vrikk, bøtte på med volum og bandet, og ellers synge med når hun følte for det, og deretter overlate resten til voiceoveren.
Det var sjarmerende på Umbrella, som publikum sang i stor grad (Ja, Roskilde er hippie som få, men tydeligvis kan Danmark teksten), men ellers ble det mye underholdning i form av å bare være seg selv, og mindre sang. Birthday Cake var småsur faktisk, og flere av de andre hitsene ble servert i form av medlyer. At hun også stort sett droppet alle de høyeste tonene, og byttet dem heller ut med et smil, føles litt som tyveri,. Det er jo synge Rihanna kan.
Men likevel – dette er en av vår tids største divaer – og da er det litt lov å være smålat. Låtmessig serverte hun smakebiter fra de åtte årene hun har holdt på, og publikum var det ingenting å si på. De slengte hoftene side til side på dance hall-melodiene, og hoppet opp og ned når de fikk beskjed om det.
De fleste hadde trolig en helt finfin opplevelse, men Rihanna var neppe den som gikk svett av sted etter den halvannentimen hun holdt på.