Fri som fuglen

Sivert Høyem er i mine ører vår største rockeformidler. Han er i besittelse av egenskaper som fortjener enda større internasjonal oppmerksomhet.

Publisert

Sivert Høyem
Endless Love
Hektor Grammofon/Warner Music

Det tok ikke lang tid før nasjonen mer enn ante Sivert Høyems storhet den gang Madrugada så dagens lys. Etter debuten har Høyem gjenskapt og videreutvikla suksessen og talentet og framstår anno 2014 som en tekstforfatter, komponist, vokalist og formidler av ypperste internasjonale merke.

Madrugada var på mange måter et strålende band, men det herska overhodet ingen tvil om at det var Sivert Høyem som var «mannen». Slik sett var det bare naturlig at han i stadig større grad framsto som soloartist og «Endless Love», som er tilegna hans tidligere manager og venn Per Eirik Johansen, som gikk ut av tida tidligere i år, er hans beste statusrapport noensinne.

Høyem er på sett og vis en mer komplett artist enn tidligere. Det er en totalitet i hans uttrykk nå som forteller om ei stadig utvikling og der Høyem kanskje var tung og mørk tidligere, kommer det nå fram stadig nye fasetter. Stemma hans er fortsatt like sterk og særprega som tidligere – man tror på hvert eneste ord Høyem har på hjertet og sjøl om noe kanskje er litt penere enn tidligere, så kompromisser han ikke et eneste sekund.

«Endless Love» er produsert av Ulf Rockis Ivarsson og har fått et åpent, men samtidig distinkt lydbilde som kler Høyem perfekt. Christer Knutsen på tangenter spiller ei viktig rolle og inkluderinga av frijazzguru Stian Westerhus på gitar på noen av spora forteller oss at Høyem er ei åpen og søkende sjel.

Sivert Høyem forteller oss klarere og tydeligere enn noen gang at han er en rockemusikant med noe helt eget å fare som bør får de store scenene rundt om i verden som leikegrind – så bra og så hipt er det han har å by på nå.