Fremdeles ikke noe vaskebrett

Harrys Gym
What was ours cant' be yours
Universal

Harrys Gym fikk en del mediedekning under by:Larm i 2007, hvor den britiske musikkblekka NME plasserte bandets konsert blant festivalens fem beste. Året etter debuterte kvartetten til hyggelige terningkast.

Nå kommer bandets andre skive, «What was ours cant' be yours», og siden sist har medlemmene i Harrys Gym begynt å trene med Universal Music. Resultatet har blitt en mer ryddigere skive, med produsenthjelp av James Rutledge ( Four Tet, Radiohead, MGMT, Bloc Party).

«What was ours cant' be yours» er en lutftig, drømmende skive, men ikke av den lyseblå typen. Kvartetten har mørke drømmer hvor overspente elektroniske elementer gir energi til hard synthføring. Ekstra spennende blir det når de skarpere kantene står i kontrast til Anne Lise Frøkedals lyse, mer kosedrømmende stemme.

Kontrastene kan høres fra låt til låt også. Mens «No Hero» er en pumpende, industriell, U2’sk låt, er «Toothpaste» er tilbakelent affære hvor melodien skal bære sangen. Dessverre er det her «What was ours cant' be yours» har hatt sitt største forbedringspotensiale. Selv om mange av melodiene er fine, er ingen av dem minneverdige.

I tillegg til «No Hero» er «Sailing Home» et av albumets høydepunkt. Her mener jeg bandet har fått til den perfekte miksen av det harde og mørke på den ene siden, og det vakre lyse på den andre. Mellom elektronika og pop. Låta starter med fine triller på gitaren og bygger seg både opp og ned igjen med synth og trommer, før den avsluttes i høyt og hardt tempo.

«What was ours cant' be yours» er absolutt verdt å sjekke ut, det er vel få som mikser to sjangere med like store selvfølgelighet.