Freidig fersking

Eminem trenger ikke føle seg truet, men Sam lover bra.

Publisert

Sam Adams
Boston’s Boy
(1st Round Records)

På en måte er dette den perfekte introduksjonen for en hvit, amerikansk rapper. Boston-representanten Sam Adams, tidligere kalt Wiz, nå oppkalt etter hjembyens Samuel Adams-øl, har på egenhånd sluppet sitt debutalbum med åtte låter som fungerer som en signeringssøknad til musikkselskapene.

LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2

Collegegutten får demonstrert at han kan rappe minst like bra som Asher Roth (som han tolket via en remix i fjor), behersker prating om røyking og drikking, slik at collegecrowden er med, snakker litt om kjærlighet så jentene blir interessert, synger fengende refreng som (nesten) kan bli spilt på prime time-radio, både med å uten hjelp av vokaltrickset Auto-Tune, samt skryter så mye av seg selv at han fremstår som en selvsikker tøffing. («Whatup haters! I'm back, so how’s my dick taste?») Et must i hip-hop.

Heldigvis har Sam også produksjon som matcher hans ivrige nivå, og låter som «I’m So High» og den ikke helt ulike «Just Love Her» er (nesten) irriterende catchy, med «Comin’ Up» som det tredje høydepunktet. Pretensiøst, masete og litt surt, men dog fint. Unggutten kan rappe.

På en annen måte virker det som vår nye venn forsøker for hardt å selge inn seg selv. Han er litt Asher, litt Drake, litt Kanye, litt R&B – når han skal lage «club-banger» via «Swang», en slags party-gangster. «We gettin’ poppin’, only hittin’ models». Den kjøper vi ikke.

Sam Adams får bonuspoeng for å ha med få spor, samt å referere til den store realityserien «Jersey Shore». «Not a Jersey boy, but I am The Situation». (Følg med på norske MTV fra og med søndag.)