Fra mørkt til moro

Pirate Love
Narco Lux High School
Kong Tiki Records / Musikkoperatørene

Pønk, psykdelia og ikke minst garasjerock er merkelappene vi gjerne hører sammen med det norske rockebandet Pirate Love. Om du ikke har hørt om det, kan det være fordi det er tre år siden de ga ut debutplata, og siden har de stort sett holdt seg i USA og land lenger sør i Europa.

Til Norsk telegrambyrå forteller bandet at det ikke passet dem å å begrense seg.

- I Norge er det enklest å passe inn i en ramme, og være tydelig. Men vi er ikke sånne folk, sa de.

Pirate Love er heller et band som spiller for 200 mennesker på en båt i Venezia og på grillings hos Vice Records-grunnleggeren Timothy McCready.

Hvorfor? Fordi de ville se at folk har det moro, noe som angivelig ikke er så vanlig i Norge... Men nå er de likevel tilbake, med ny plate. Og for å sitere musikkjournalist Egon Holstad da bandet var ferskt en gang rundt 2005:

Pirate Love er en befrielse fra «trenddritt fra hovedstaden som har gredd designhåret sitt i fønvinden fra den ordentlige og vaskeekte rock’n’rollen».

«Narco Lux High School» er litt psykedelika, men mye mer garasjerock. Punkete, joda, men det er ganske rent og pent til tider også. Klassisk rock, som på avslutningslåta «Snowballin’» og nær pop på «Ghostfix». Og selv med litt støy her og der, bør man ikke ta «psykedelika» for helt «spaced out».

Hvorvidt du liker knep som vokalist David Al Dajani tilgjort falske stemme på åpningssporet «Under the spell of demonic light», er selvsagt en smaksak, men det er i alle tilfeller lett å like det skranglete lydbildet, den avvæpnende rickenbackeren og bandets opplagte talent for bredbente beats og gitarriff.

Om en skulle sette fingeren på noe med debutalbumet, er det at det er en tanke mørkt. På «Narco Lux High School» er det en vesentlig lettere stemning, høyt under taket og mer moro - enkelt og greit.