Fra de dype skoger
Hans Børli er skogens dikter og Sinikka Langeland fra Finnskogen er utvilsomt blant dem som kan tolke hans dikt aller best. Dette har selveste Manfred Eicher og ECM falt for og «Starflowers» har blitt et helt spesielt vitnesbyrd.
Sinikka Langeland
Starflowers
ECM/Grappa/Musikkoperatørene
Manfred Eicher og ECM har aldri vært kjent for å ha et voldsomt nært forhold til vokalbasert musikk. Når han først går for det, så skal det være av det helt spesielle slaget. Det er ingen tvil om at Sinikka Langeland passer inn i den kategorien: I dette unike landskapet mellom folkemusikk og jazz synger hun Hans Børli (1918-1989) på norsk – noe annet skulle tatt seg ut – og det skal bli interessant å følge med på hvordan det vil bli mottatt ute i den store verden.
Sinikka Langeland, med røtter både i Norge og i Finland, er godt og vel 45 år og har de siste tiårene skapt seg sitt eget lille musikalske univers der hennes stemme og den finske bordharpa kantele, med sine 39 strenger, spiller sentrale roller. Tradisjonsmusikk, klassisk musikk og jazz har vært sentrale elementer i hennes univers og med «Starflowers» tar hun nok et nytt steg.
Langeland har skrevet all musikken til Børlis jordnære lyrikk. Børli jobba i skogen på fulltid og skrev sine 1100 dikt på kvelden og natta og han var heller ikke ukjent med jazz: Det var Børli som skrev diktet «Louis Armstrong» med strofene «ser du alle de hvite hendene, Satchmo?» og «med et ansikt som hjulspor på sletten». Det at han skulle bli så sentral i nok en jazzrelatert innspilling ville garantert gleda han stort.
Her har Langeland og Eicher satt sammen et vakkert lite ensemble bestående av trompeteren Arve Henriksen og tenor- og sopransaksofonisten Trygve Seim – herrer som gjerne henter inspirasjon fra både japansk og arabisk musikk – og den glitrende svenske bassisten Anders Jormin, som Langeland har samarbeida med lenge, og den finske perkusjonisten Markku Ounaskari. Dette er mitt første møte med Ounaskari – et møte som er udelt hyggelig – her har vi med en ny stor fargelegger å gjøre.
Henriksen og Seim har lenge vist oss hvilke originale stemmer de er i besittelse av og de kler dette spesielle tonespråket på et flott vis. De løfter musikken og gir den rom og luft og en tidløs kvalitet.
Sinikka Langeland er en ekte tekstformidler og tolker. Hun kommer fra disse diktene – dette er ikke tilgjort på noe som helst slags vis. Noen stor vokalist i tradisjonell forstand er hun ikke, men hun er sin egen stemme og det er enda viktigere. «Starflowers» har blitt en av ECMs mest spesielle utgivelser og det sier ikke lite.