Fra bassøya

Midsund er en liten øykommune like utenfor Molde. Det er mer enn naturstridig at det kommer tre bassister av meget høy klasse derfra – Lars Martin Vik er en av dem.

Publisert

Lars Martin Vik

Växthus

AIM Records/Musikkoperatørene

De som har fulgt litt med i norsk jazzliv de seineste åra har lagt godt merke til Steinar Raknes – Urban Connection, The Core, Chick Corea og så videre – og Lars Tormod Jenset i den dansk/norske gruppa Hot ’n Spicy som nå kaller seg Pillow. Sammen med vokalistene Eldbjørg Raknes og Beate Slettevoll Lech – Beady Belle - har de sine røtter på den fagre øya og det sier vel en hel del om miljøet og kvaliteten på musikkundervisninga på det lille stedet. Faren til sistnevnte, ZdzislawLech, skal ha mye av æra for dette lille underet.

Nå er det altså Lars Martin Vik sin tur og også han har god ballast fra jazzlinja i Trondheim. Siden han forlot Stiftsstaden har han vært sidemann i en rekke konstellasjoner, men hele tida hatt sitt eget prosjekt i bakhodet. Med ”Växthus” er han klar og Vik har mye og vakker musikk på lager.

Bandet består av Audun Bormann på gitar, Terje Engen på trommer og Gunvald Hagen på piano og på et par spor dukker også Eivind Lønning på trompet og John Plucker på horn opp som gjester. Alle tilhører den nye generasjonen med akademisk erfaring fra enten Trondheim eller Musikkhøgskolen i Oslo og det er herrer som kan horna sine vi har med å gjøre.

«Växthus» består av 10 låter skrevet av Vik og forteller oss om en melodiker av klasse. Han legger ikke skjul på at han henter masse inspirasjon fra bl.a. Keith Jarretts tankegods fra 70-tallet og Marc Johnson og Bill Frisell fra litt seinere tapning. Norske kilder som Tord Gustavsen og in the country er heller ikke fjerne, men Lars Martin Vik har på alle vis greid å lage sitt eget tonespråk.

Americana, gospel og jazz i ei bokstavelig talt salig blanding med flinke musikanter som mener det de holder på med er på ingen måte å forakte. Her er det mye å glede seg over mens høstbladene faller, men min innvending er at det hele blir litt for tannløst – det er litt for lite motstand i uttrykket. De som derimot er ute er kun noe vakkert å omgi seg med når kulda setter inn, kan gjerne varme seg inne i dette hyggelige veksthuset.