Fra 60- og 70-tallet til 2007
Trioen Kiruna består av noen av kongerikets aller mest spennende musikanter – uansett sjanger. Her lager de uhørt musikk med spor fra Høvikodden rundt 1970.
Kiruna
Tarasarus
Plastic Strip Press/Musikkoperatørene
Ildsjela Lars Mørch Finborud har i løpet av det siste året gjort et stort arbeid med å dukke ned i diverse arkiver og gjenoppdage mye musikk av stor historisk betydning som ellers neppe ville hørt dagens lys igjen. Med Kiruna og Tarasarus fortsetter han arbeidet, men denne gangen er det altså nyinnspilt musikk med røtter tilbake til musikken han tidligere gravd opp det dreier seg om.
Kiruna, som ga ut sine første CD Irun i 2003, består fortsatt av Erland Dahlen, mest kjent for den store hop fra Madrugada, på trommer og perkusjon, Thomas Tofte på bass og litt micromoog og produsenten som alle vil ha med seg om dagen, Kåre Chr. Vestrheim, på elpiano og orgel. I tillegg har de med seg den tidligere Gluecifer-gitaristen Rolf Yngve Uggen og elektronikerne Hallvard Wennersberg Hagen og Jens Petter Nilsen fra Xploding Plastics på noen av spora.
Utgangspunktet for musikken er mye av det som skjedde på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet med Miles Davis Bitches Brew-periode, trøkket til Black Sabbath og Soft Machine, tankegangen til kunstbevegelsene Fluxus og Nouveau Realismes og musikalske nytenkere som John Cage og Karlheinz Stockhausen. Samklang-serien i 1970 på Høvikodden, der bl.a. andre kvartetten til Jan Garbarek slo seg sammen med Svein Finnerud Trio, og der kunst, musikk, svart humor og teater gikk opp i en større enhet, er så avgjort med på inspirasjonssida her og det er ekstra morsomt at Kiruna skal ha sin slippefest akkurat på Høvikodden med mange av de samme ingrediensene som den gang.
Musikken, som er fritt improvisert, blir betegna som fri psykedelisk støyrock. Gjerne for meg, men at det er viktige jazzelementer i hvordan musikken har komme til og hvordan den har vokst fram, er jeg overhodet ikke i tvil om. Her blir det så definitivt ikke kompromissa en millimeter og de tre usedvanlig dyktige instrumentalistene vet hvordan de skal spille på og til hverandre.
Det er et trøkk og en originalitet i løpet av den timen vi tilbringer sammen med Kiruna som tilhører sjeldenhetene. For alle der ute som ikke er spesielt opptatt av sjangre eller musikalske båser så anbefales en tur til Kiruna på det aller varmeste.