Fortsatt Texas-konge

Bun B
Trill O.G.
Asylum

Her har vi enda amerikansk sørstatsrapper som for det meste skryter av hvor utrolig ekte, tøff og rik han er. Eventuelt kombinert med litt bilprat. . Joa, men Bun B er langt over snittet. Da hans eksentriske superpartner Pimp C var i live, var Bun den voksne, litt reflekterte delen av UGK, og selv om han i dag dummer seg litt til, er denne mannen fortsatt en av de tøffeste, voksne gutta i hip-hop. En «trill» type. (True + real. Hehe.)

På 37-åringens tredje album sitter det meste som et skudd; Produsenter som Drumma Boy, J.U.S.T.I.C.E. League, DJ Khalil og Boi-1da lever som vanlig kvalitet, dessuten beats som kler Buns autoritære, artikulerte stil, mens den store gjestelisten pussig nok ikke føles for lang. T-Pain står selvsagt for det mest cheesy bidraget, men radioforsøket «Trillionaire» blir likevel ikke pinlig. Det samme gjelder den litt skamløse ideen om å teame døde Pimp C opp med døde 2Pac, naturligvis via resirkulerte vers; «Right Now» lyder som en genuin låt, flettet sammen av pusekatten Trey Songz, til tross for at 2Pacs Tommy Hilfiger-namedropping oser 90-tallet. Andre høydepunkter er de to låtene med det kanadiske stjerneskuddet Drake (Bun har samme manager), og Young Jeezy-gjestende, breiale «Just Like That», mens den litt platte Notorious B.I.G.-aktige «All a Dream» med eks-Destiny’s Child-medlemmet LeToya (Slim Thugs eks) vokser med litt tålmodighet.

Fjerner du den altfor slappe DJ Premier-låten (dessverre), og godtar at fornuftige, sympatiske Bun litt for ofte fabler om gateorientert snusk han egentlig er over, sitter du igjen med UGK-veteranens beste soloalbum så langt. Pimp C bør være stolt over sin lojale storebror fra en annen mor.