Fortsatt fra gatene
Men The Lox har blitt mjukere i katene.
The Lox
The Trinity EP
D-Block
Da P. Diddys label Bad Boy var stort, var The Lox hans tøffeste gruppe. Jadakiss, Styles P og Sheek Louch (som først kalte seg Warlocks, á la Oslo-raptrioen) fra Ruff Ryders-kollektivet var en gateorientert motvekt til champagne-poppende Puffy i skinnende dresser. Samarbeidet ble dog ikke The Lox tekopp, og etter en stygg offentlig krangel, slapp han new yorkerne «fri», til fordel for svære Interscope som slapp deres «vanskelige andre album» «We Are the Streets» i 2000. Stilig skive, ble gutta ble igjen misfornøyd med sitt musikkselskap, og i etterkant har de ikke sluppet et eneste gruppealbum. Altså på 14 år. Mange soloalbum har det dog blitt, og et The Lox-comeback har de snakket om lenge. Likevel er dette slippet en overraskelse. Eller som de selv sa; vi tok en Beyonce.
Nuvel, denne EPen er ikke en begivenhet som Jay Z kones påkostede album, men et nesten gledelig nok gjenhør for den trofaste fansen. Fra første stund minner Kiss, Styles og Sheek oss at de nå er «grown-ass men», som kanskje liker soul like mye som rap, for sangfuglen Tyler Woods preger låten. Men som han selv synger; dette er likevel «the same old shit». Det hadde dog fenget mer hvis denne Tyler-kråka sang bedre. «Three Kings» er en annen låt med sangrefreng, og selv om det blir tøft, er det tydelig at de tre kongene ikke er interessert i å betale sangere fra øverste hylle. Gjesten Dyce Payne er ingen Anthony Hamilton, John Legend (eller Chris Brown)... for å si det sånn.
Produsentene som slipper til er heller ingen nye stjerner, men den kanskje litt ufrivillig retroaktige stilen fungerer for The Lox. Spesielt når de tar det tilbake til gatene som på «Talk About It», som har «talk is cheap» som rød tråd. Eller «putt penga hvor kjeften er», om du vil. At disse karene er mid-school er åpenbart når de flipper Brand Nubians 1993-semiklassiker «Love Me or Leave Me Alone». Det høres veldig likt ut, men Yonkers-heltene får plusspoeng for sjarmen. På albumet, som angivelig kommer til sommeren, så må The Lox vise mer fokus, energi enn på denne EPen. Samt grave litt dypere i lommene hvis de skal ha sangere og beats som virkelig løfter låtene.