Forlagstull og tøys med EON

På Lars Lauviks egen hjemmeside kan man lese at albumets tittelhistorie mangler de to avsluttende sidene. Hvordan det er mulig å gjøre en slik tabbe får Schibsted forklare, om de kan¿ I bunnen av denne anmeldelsen finner du imidlertid link til Lauviks side med de savnede sidene, som altså runder av historien Testing, testing og gir den mening.

Lauvik er et sjeldent oppkomme av ideer og innfall, og særlig god er han på kjappe replikker.

Svært ofte tar det helt av, nesten hver side inneholder en eller annen godbit av en situasjon eller replikk.

Mye å jobbe med
Svakheten ligger imidlertid på visualiseringen. Det er liten variasjon i fortellingsteknikken. Figurene vises som regel rett fra siden eller rett forfra. Tegningene er også svært kantete og figurene får altfor lite visuelt spillerom. Her har Lauvik mye å jobbe med.

Det er utrolig synd at forlaget har prestert å ødelegge dette albumet med å trykke feil sider, og fjerne poenget med hele den 16-siders fortellingen hvor man, en smule Matrix-inspirert, prøver å redde Gonzales og hans likesinnede (?) fra en skjebne som forsøkskaniner. Faktisk er dette de beste sidene i albumet rent visuelt, selv om stripene nok er mer tettpakket med poenger og morsomheter.

Lenker:

Nytt EONalbum med STOR feil

- Lars Lauvik beklager trykkfeilen i EON-albumet Testing, testing..., og legger ut link til manglende sider.

Lars lauvik
- Les mer om serieskaperen bak EON, Wildlife og Oppgulp.

Mer EON:
Speisa skrekkfarse

- Det forrige EON-albumet
Hjertebank for hanndyrene

- Det første EON-albumet

Banaliteter og Snurrepiperier

og: Nedturen fortsetter

- de første EON-heftene