Forelsket festspillmusiker
Når Martin Fröst har urpremiere på sitt moderne prosjekt lørdag, spiller han duett med kjæresten via en CD.
BERGEN (TV 2 Nettavisen): - Ja, det må du skrive, for det er ikke tatt med i programmet, sier Martin Fröst når vi treffer ham i Bergen på åpningsdagen.
Årets festspillmusiker er 34 år, har vunnet Grammy for sin CD med Mozarts klarinettkonsert og -kvintett, er dypt forelsket i en svensk jazzsanger.
Derfor kvikner han til når vi drister oss til å spørre om musikerens privatliv. Den utvalgte heter Karin Berglund og bor sammen med Fröst i Stockholm. Lørdag har han gjort klar en liten overraskelse til festspillpublikummet.
- Vi har spilt inn en CD med lyd, og den ene låten er det altså hun som synger. Og så spiller jeg en duett med henne fra scenen.
Falt pladask
På et vis var det musikken som brakte dem sammen:
- Vi traff hverandre da hun sang med storband. Og jeg ble forelsket da jeg så henne på scenen. Etterpå var det fest og da bød jeg henne opp til dans. Og det var det, smiler Martin Fröst.
Ettertraktet
Til Bergen kom Fröst direkte fra Bremen, og søndag bærer det av sted til London. Årets festspillmusiker har dårlig tid, fordi han er en av Europas mest ettertraktede klarinettspillere for tiden. Derfor blir det et høyt tempo med rundt 100 konserter i året. Han er en ettertraktet makker i kammermusikkmiljøet, mens samtidige komponister står i kø for å skrive for ham. I fjor sto Fröst for uroppføringen av Krzysztof Pendereckis «Konsert for tre klarinetter». Og han opptrer på konsertscener som Concertgebouw, Musikverrein, Carnegie Hall, Lincoln Centre og Palais de Beaux Arts I Brüssel.
- Blir det tid til familie opp i alt dette?
- Nei, ikke akkurat nå, men det kommer, sier Fröst når han forteller om Berglund, som han akter å dele mer enn musikken med.
- Det er klart at det blir mye musikk, men det begynner å bli mer og mer viktig å ha en fot i det vanlige og.
Bredt repetoar
En viktig oppgave for en festspillmusiker tror Fröst er å vise bredden i hans arbeider. Derfor har han valgt et repeteoar som spenner vidt, og er i kronologisk rekkefølge rent uttrykksmessig. Torsdag blir det konsert i Logen med pianisten Niklas Sivelöv, fredag spiller han med Trondheimsolistene i Håkonshallen, mens lørdag kommer det moderne uttrykket i urpremieren på «B.A.C.H.» sammen med Niklas Sivelöv og komponisten og videokunstneren Frederik Högberg.
- Det jeg har valgt her, har jeg valgt fordi det passer. Jeg liker veldig godt det gjør med Trondheimsolistene.
Nyskapende
Det er de moderne prosjektene som har gitt ham mest oppmerksomhet hjemme.
- På kontinentet spiller jeg mye klassisk. Mens jeg eksperimenterer mer på hjemmebane, sier Fröst og antar at det blir rundt to klassiske utgivelser for hver moderne utgivelse.
Prosjekter slik vi ser det i Grieghallen lørdag, blir det maks en gang i året. Her har han samarbeidet med noen av Sveriges fremste koreografer, innen moderne dans, street dance og miming.
- «B.A.C.H.» er veldig ferskt. Vi gjorde ferdig de siste delene nå i vår.
- Gir disse moderne prosjektene deg en nye innfallsvinkler til det klassiske?
- Ja, absolutt. Det gir meg nye vinkler og syn på verkene. Og så lærer jeg å samarbeide med nye kunstnere.
Skamrost
Fröst har solgt 20.000 eksemplarer av sin Mozart-CD. Det er mye for en CD i den genren. Kritikerne har gått av skaftet over svenskens talent og kalt fremførelsen som «smertefull vakker». Og i fjor mottok han den prestisjetunge Grammy for CD-en.
- Påvirker all den positive kritikken deg som person og musiker?
- Klart man blir påvirket, man er jo et menneske. Er det dårlige kritikker, blir man trist. Og er det bra, så blir man glad. Så enkelt er det. Men jeg tror bestemt at det ikke påvirker hvordan jeg spiller.
Musikerens kjærlighetsforhold til Mozart er langvarig og intenst. Det var Mozarts verker for klarinett som fikk han til å bytte fotballen med klarinetten allerede som niåring, noe som førte til hybeltilværelse og musikkhøyskolen i Stockholm da han var 16.
- Mozart er viktig for meg. Hans klarinettkvintett og klarinettkonserten, de er fullstendig guddommelige, sier mannen som kritikerne mener selv spiller som ved guds hånd.
Nærmere himmelen kommer man nok ikke.