Før puddelhår og Pamela
Hva med å skrike etter «Too Fast For Love» i stedet for «Home Sweet Home» når Mötley Crüe spiller i Oslo onsdag?
(SIDE2): Det kan være lett å glemme hvilken innflytelse Mötley Crüe har hatt på moderne metal oppi alle skandalene, og førstealbumet er kanskje bandets mest overhørte.
Punk
I 1979 møtte Tommy Lee og Nikki Sixx hverandre og dannet det som etter hvert skulle bli Mötley Crüe sammen med Mick Mars og Vince Neil.
I 1981 slapp de debuten «Too Fast For Love» på sitt eget plateselskap. Den var hard og skitten, og mer punka enn bandets senere og mye større kommeriselle suksesser utover 80-tallet.
More cowbell
Og dette er kanskje Mötley Crües aller beste plate. Den er forfriskende upolert, sjarmerende keitete og spekket av spillefeil. Særlig den da 18 år gamle Tommy Lee virket å slite ganske kraftig med timingen innimellom, og den altfor høye kubjella er helt ubetalelig.
Det er likevel «Too Fast for love» mange kjente musikere trekker fram når de innrømmer The Crüe som inspirasjonskilde.
Unge og sultne
Og hører man etter skjønner man hvilke røtter de skapte. Det er catchy, melodiøst, tungt riffbasert og ytterst indie. Bandet høres sultent ut og er ennå ikke preget av millionene og den dekadente levestilen som skulle bli et av deres senere varemerker.
Her er mye gull å trekke fram, blant annet en av 80-tallets mest upretensiøse og deilige gitarsoloer på «Piece of Your Action» og tittelsporet hvor de høres ut som noe The Ramones gladelige kunne latt passere.
Ekstranummer
«Too Fast for Love» er det eneste Crüe-albumet fullstendig blottet for puddelrock og tegneseriemetal. Det var den gang da kun musikken snakket for Los Angeles-gutta, og noen mener at storheter som Guns NRoses og Bon Jovi aldri ville hørtes ut som de har gjort uten Mötleys første.
Det kan være verdt å ta med seg hvis du skal til Oslo Spektrum onsdag. Hva med å rope på «Merry-Go-Round» eller «Public Enemy» når det er klart for ekstranummer i stedet for «Dr. Feelgood» eller «Girls, Girls, Girls»?