For mye hype

Norske nykommere får særbehandling av anmelderne, mener Side2s Michael Jones.

Publisert

(SIDE2): I fjor høst raste debatten i musikk-Norge om hvorvidt norske anmeldere er for slemme med våre stakkars platedebutanter. by:Larms Runar Eggesvik var initiativtakeren den gang, og den garvede bransjemannen mente bestemt at man skulle støtte opp under ferskingene i stedet for å rive dem ned.

Et år senere kan det late til at Eggesvik har fått gehør for sine synspunkter vedrørende anmeldere og debutanter. Nå faller det nemlig seksere og lovord ned fra himmelen som regn på en trist gråværsdag i Loddefjord!

For mye av det gode
Skryt og anerkjennelse til våre egne er både viktig og naturlig, men nå har det blitt for mye av det gode. Misforstå meg ikke. At det er mye friskt og spennende som skjer i norsk musikkliv om dagen, er det liten tvil om.

2009 har gitt oss mange lovende debutanter, deriblant indiepop-ensemblet I Was A King og bergensernes nye vin i form av Fjorden Baby! og John Olav Nilsen & Gjengen. Utover det å være (forholdsvis) unge, vitale og særegne artister har disse tre én ting til felles.

Alle fikk så å si unison hyllest fra landets mest fremtredende musikkanmeldere . Se bare på John Olav Nilsen og hans gjeng, som er det mest nylige eksempelet. Toppkarakter fra Natt & Dag, Dagsavisen, Aftenposten og NRK Lydverket, samt solide femmere fra Dagbladet og VG er fasiten etter guttas første plateslipp denne uka.

Les Side2s noe mer nøkterne terningkast 4-anmeldelse her: Nesten himmelsk

Inflasjon i seksere
Jeg aner ikke i hvor stor grad artister og band som John Olav Nilsen & Gjengen tar til seg denne formen for hyllest, men jeg velger å tro at de aller fleste er smarte nok til å skjønne hvordan hypemaskineriet fungerer. Noen ganger er det en påfallende sterk saueflokk-mentalitet hos selv de mest rutinerte av musikkanmelderne i vårt langstrakte land. I grunn er det også ganske lett å forstå hvorfor blaserte, matleie karer i sin beste alder snurrer i kontorstolen av glede når de får en CD som låter et par hakk mer originalt og freskt enn for eksempel Thomas Dybdahls forrige skive.

Men! Og dette er et stort men. Det må for guds skyld ikke gå inflasjon i seksere blant norske musikkjournalister, enten de gis til debutanter eller ei. Som anmelder mener jeg bestemt at denne karakteren henger, og skal henge, særdeles høyt. Ellers mister de rett og slett sin effekt. Så langt i år kan jeg bare huske å ha gitt to - til Animal Collectives «Merriweather Post Pavillion» og Doves' «Kingdom Of Rust».

Det er rent tilfeldig at ingen av disse ble gitt til norske artister. Jeg vil så gjerne jeg også. Men ikke på grunnlag av et par spretne radiosingler og en viss form for egenart.

Til det er popmusikk så altfor, altfor viktig.