For mye for lite
Helt OK fra Conor Oberst med venner.
Conor Oberst And The Mystic Valley Band
Outer South
Wichita Recordings
Det evige vidunderbarnet Conor Oberst, ofte kalt den nye Bob Dylan, har rukket mye i løpet av sine 29 år. Men om vi skal tolke signalene han sender ut med «Outer South», har han ingen planer om å bli voksen ennå.
Sammen med The Mystic Valley Band har Oberst har han nemlig rasket sammen 16 låter til en litt for låtmessig anonym skive, som helt sikkert vil glede fansen uten å skaffe ham så utrolig mange nye disipler.
Det betyr derimot ikke at «Outer South» er noe dårlig utgivelse. Tvert i mot er det en hel del å nikke anerkjennende til her.
Den joviale countryrockeren «Slowly (Oh So Slowly)» setter en fin og leken tone, før gitarist Nik Freitas gir oss skivas første virkelige høydepunkt når han tar ansvar som hovedvokalist på elegante «Big Black Nothing».
Ellers er det ikke før Oberst synger «I am biding my time/Like a cellar of wine» på flotte «Ten Women» at vi nærmer oss noe som kan minne om prestasjoner som er verdig sammenligning med storheter som Dylan.
Men uheldige feilskjær som den beint ut kjedelige rockeren «Roosevelt Room», «Air Mattress» og dens anmasende popmani, samt den generiske balladesippinga på «Bloodline» trekker ned helhetsinntrykket noe.
Dessuten er «Outer South» minst fire spor for lang, og man rekker å kjede seg både en og to ganger i løpet av de 70 minuttene den varer. For fans av Oberst og amerikansk indierock er det derimot vel verdt en investering.