For godt til å være norsk

Paperboys
The Oslo Agreement
Bonnier Amigo

For ordens skyld må jeg starte denne anmeldelsen med følgende innrømmelse: Jeg har aldri vært særdeles imponert over Paperboys. Ok, Vinni har klart å tyne ut halvgode pophits som har vært fengende og halvveis interessante.

Fra og med «The Oslo Agreement» er jeg imponert. Med stor I og ærlig avsendelse. Dette er imponerende godt. Ikke bare i norsk sammenheng, men av internasjonalt format. Her har nemlig Vinni og kompani (for her er det virkelig litt av et kompani: Alt fra Sivert Høyem til Tshawe og Thom Hell) kommet med et album som står som en påle dypt gravet ned i steinhard norsk jord med internasjonale vinder fra alle kanter.

Det hele starter med en følelse av å sitte i verdens beste sofa med verdens beste mojito mens man lener seg tilbake og bare har det bra. Sangen heter «The Way» og legger listen rett over det man kan forvente av et norsk band. Her hoppes det høyt.

Hiten «Lonesome Traveller» har de fleste fått med seg, og skiller seg muligens noe ut fra resten av albumet som best kan beskrives som en slags soulfunk med mye krydder.

Greit nok så er albumet noe ujevnt, men slik blir det når enkelte sanger rett og slett er noen perler. I dagens Itunes og låtkjøp-verden så kan det anbefales at man søker opp forannevnte sanger samt «Easy Street» og «Out of Control.» Er du virkelig raus kjøper du med «On a High» i tillegg, og er dermed snart oppe i kjøp av hele albumet.

Den norske høsten fortjener ikke dette albumet. En sydhavsøy eller en New York-lounge, derimot...