For et menneske!
Med sine 74 år med livserfaring og klokskap i bagasjen, øste Leonard Cohen sine tanker, visjoner og sin medmenneskelighet ut over oss. For en opplevelse!
Molde (Side2): Ryktene har gått helt siden Cohen besøkte Oslo i fjor – mannen var meldt i strålende slag og rapportene fra konserten i Langesund på torsdag dempet på ingen måte forventningene.
Med sitt glitrende 10-manns band inkludert tre kordamer av en annen verden, festet Cohen grepet umiddelbart i «Dance Me to the End of Love» – og han slapp det aldri seinere. Tre timer til ende med ei lita pause i midten var ikke et sekund for mye for de godt og vel 10.000 på det vakre Romsdalsmuseet som lå badet i sol fra start til mål.
Cohen har en enorm produksjon å øse fra. Han har betydd og betyr fortsatt mye for generasjoner kloden rundt. Når han så velvilligst ga oss både «Aint No Cure for Love», «Everybody Knows», «Democracy», «Suzanne», «Boogie Street» – nydelig sunget av Sharon Robinson, «Hallelujah» i en versjon som fortalte oss at noen kamerater her til lands har noen mil igjen, «Im Your Man», «So Long, Marianne», «First We Take Manhattan» før han takket for seg med «I Tried to Leave You», så blei dette ei høytidsstund av de veldig sjeldne.
«Ive not come all the way Molde to fool you» sang sjefen over alle sjefer i «Hallelujah» og alle tilstedeværende visste at han snakket sant. Han framstod som den kloke og reflekterte mannen vi alltid har trodd han var, men å få oppleve det i levende live for første gang i slike omgivelser, var likevel en nesten noe i nærheten av en ut-av-seg-sjøl opplevelse.
Lyden var perfekt, Cohen koste seg noe så voldsomt og jeg tror man skal lete svært lenge etter noen blant dem som var så heldige å slippe inn for å finne noe de kunne klage på denne magiske kvelden. Verden blir et bedre sted etter slike møter.