Foo flate så fett

Dave Grohl og Co gikk på scenen til en vegg av støy, og ga et hengivent publikum musikalske nesestyvere i fleng. Ballet åpnet med «In Your Honor», og ble stadig bedre med «All My Life».

Senere fulgte hits som «Learning To Fly» og «Times Like These», før det forrykende showet ble avsluttet med en grunnvoll-rystende versjon av «Break Out».

Konserten lørdag ettermiddag var festivalens høydepunkt, på tross av Black Sabbaths vel gjennomførte konsert fredag. Det var ikke en eneste skjønnhetsfeil under Foo Fighters' energiutladning, med unntak av at lyden ble noe grumsete fra tid til annen. Gitarer, bassen og trommene sparket i mellomgulvet, og Dave Grohl er en scenepersonlighet av de sjeldne. Han henvendte seg ikke til publikum, utover å gi bånn gass fra første akkord, før de hadde spilt en håndfull låter.

- Hallo alle sammen, dette er første gangen vår her på Roskilde. Jeg var her for 13 år siden, men det var et helt annet liv, sa Grohl.

Da han spurte om noen i publikum var her for 13 år siden fikk han noen spredte jubelrop.

- Det er det jeg sier. Jeg også er for gammel for dette tullet. Jeg burde hatt en jobb, kommenterte verdens morsomste frontfigur.

Flere publikumsfrierier fulgte - som en spasertur ut i midtgangen mellom publikum, og midt i sitt eget gitarparti avbrøt Dave Grohl seg selv:

- Jeg er egentlig ikke noen gitarist.

Men på tross av masse hengiven flørting med publikum er det ikke masse snikksnakk. Låtene kommer så tett at de nesten er sammenhengende, og det er befriende at Foo Fighters aldri ber publikum klappe i hendene, synge eller «make some noise». Det klarer de å få publikum til å gjøre uten oppfordringer - simpelthen ved å gi jernet selv.

Grohl er også en habil sanger. Han brøler så høyt og så mye at fråden samler seg i munnviken hans. Sammen med bandets trommis Taylor Hawkins er han et energisk skue, som lar entusiasmen smitte over på publikum.

Foo Fighters er headliner på Quart-festivalen torsdag 7. juli. Herved anbefalt.