Følsomme rapveteraner

Atmosphere
Southsiders
Rhymesayers

Det er ikke mange rapgrupper fra Minnesota du kan navnet på. Det er store sjanser for at det kun er Atmosphere. Det er dessuten ikke mange rapduoer som har gitt ut syv album. Rapper Slug og produsent Ant holder dog koken, selv om det gjerne går flere år mellom hver skive. Forrige gang var det kanskje ikke full klaff med alle instrumentene og band-feelingen, men nå tar gutta det tilbake til sin mer «vanlige» sound.

For å bruke et uttrykk Jay Z liker: Dette er både en «gift and a curse». Stilen til Slug kler Ants litt gammeldagse produksjon. Vi er vant til det, og hvorfor fikse noe som funker? Når det er sagt, så blir det litt slitsomt å kun høre musikken til Ant via 20 låter, når han ikke oppdaterer sounden i større grad, eller i det minste varierer mer. Det er lov å være enda mer leken? Men igjen; beatsene er for Slug, og han er en tradisjonell type.

Pretensiøs? Nja, han ser nok på seg selv som jovial, og forsøker ofte å servere «feelgood»-rap, men denne gangen leverer han mange vers nesten på en prektig måte. Som om det han sier er særdeles viktig. Humoren er ikke så tydelig. Vi håper i alle fall at corny linjer som på «Star Shaped Heart» - «I’m not trying to sound scummy / but if you lick my wounds, it tastes like money / tattoo says Love Life / attitude like a sunrise» - er ment ironisk. Det hjelper ikke når tonefallet blir formet som sang.

Når det er sagt, så har Slug en tøff stemme, stilig artikulasjon med mange velvalgte ord og temaer som andre rappere ikke tør å røre. Han våger å være følsom, uten at det blir for meget, som på «Flicker», som handler om hvordan han tok dødsfallet til vennen og rapkollegaen Eyedea. Solide saker som viser at selv om Atmosphere har holdt på i over 20 år, så er de fortsatt lidenskapelige, med hjerte på rett sted.