Følger opp oppfølgeren

Johndoe

Dødvinkel

Sonet/Universal

Johndoe er ikke lenger noen John Doe, og det er på tide trønderkvartetten lager noe som skikkelig svinger.

Det er en stund siden «Rastløs rock'n'roll» svinget radiobølgene, like lenge siden de vant Alarm-prisen og nå følger de opp en helt streit plate nummer to med en en helt straigt plate nummer tre.

«Dødvinkel» er helt enkelt Johndoe, ingen overraskelser. Og ingen skuffelser, om en ikke har noen forventninger. Men det har en jo gjerne når et fremdeles lovende, fremdeles ungt norsk band slipper ny plate.

Vokalist Jonas Skybakmoen overbeviser med gode tekster og en klokkeren rockestemme som langt på vei tangerer hva du hører hos «de fire store». Låtene i seg selv kunne vært bedre.

Også på dette tredje forsøket mangler de virkelige store hitene, det finnes ingen ny «Rastløs rock'n'roll». På en annen side holder albumet jevnt svært god standard.

Det er ikke tvil om at firkløveren vet opp ned på instrumentet sitt, lydbildet er lekent og ufortrødent og komposisjonene gjennomtenkte og elegante, særlig er «Matt blikk» en höjdare. Likevel, det er noe av det magiske som mangler på «Dødvinkel».