Føde for sjela

Bandet Food har går fra kvartet til duo, men når de henter inn gjester i toppklasse gjør det ikke noe.

Publisert

Food
Quiet Inlet
ECM/Grappa/Musikkoperatørene

På midten av 90-tallet tok Moldejazz initiativ til et møte mellom den engelske tenor- og sopransaksofonisten Iain Ballamy og de den gang svært lovende unge norske musikantene Mats Eilertsen (bass), Arve Henriksen (trompet) og Thomas Strønen (trommer). Det tok de fire svært så kort tid å skjønne at dette møtet ikke burde være noen engangsforeteelse og i åtte år turnerte de over store deler av kloden og spilte inn en rekke usedvanlige plater.

LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2

Etter et par års pause bestemte Ballamy og Strønen seg for å fortsette som en duo i 2006. Det med duo er for så vidt en sannhet med visse modifikasjoner: Når Food inntar ei scene ett eller annet sted i verden er det som oftest med en gjest på toppen og på denne debuten på ECM møter vi bandet med to gjester på to forskjellige konserter – begge gjort i Norge.

I 2007 tok Food-gutta med seg trompetinnovatør Nils Petter Molvær på en konsert på Blå i Oslo og fire av de sju spora er henta derfra. Både Strønen og Molvær benytter elektronikk på et svært så nennsomt vis og musikken, som er ganske så løs i fisken, og som Food står bak, beveger seg inderlig og vart framover. Mye er i balladetapning, men Strønen vet også å løfte det hele når han synes det er på sin plass. Dette er Molværs første visitt på ECM siden hans egen ”Solid Ether” for mange år siden og noe forteller meg at det bare bør være et tidsspørsmål før Molvær og Eicher finner tilbake til hverandre – de hører sammen på veldig mange vis.

Året etter inviterte Food med seg den østerrikske gitaristen og elektronikeren Christian Fennesz til Molde og tre av spora er henta fra konserten de holdt i Kulturhuset. Med to så vidt forskjellige instrumenter og uttrykk hos gjestene, blir også musikken forskjellig og det var garantert også meininga. I mine ører blir Fennesz en mye mer anonym bidragsyter enn Molvær og jeg er ikke i tvil om hvilken del av konserten jeg foretrekker.

Ballamy og Strønen er kreative sjelsfrender med en helt klar idé om hvor og hva de vil med musikken sin. Det akustiske uttrykket blanda med elektronikken skaper et lydlandskap som er unikt. ”Quiet Inlet” er vakker føde for sjela.