Flott Wes-hyllest
Pat Martinos aller største inspirasjonskilde var gitarlegenden Wes Montgomery som døde bare 43 år gammel.
Pat Martino
Remember - A Tribute to Wes Montgomery
Blue Note/EMI/ENS
Wes Montgomery hadde satt sitt bumerke på måten jazzgitar skulle spilles på for all framtid da han blei ramma av hjerteattakk i 1968 og forlot tida altfor tidlig. «Alle» hadde blitt inspirert og influert av Montgomery og Pat Martino hadde også hatt gleden av å møte og diskutere med mesteren og stilskaperen og Martino tok sjøl raskt steget opp i elitedivisjonen blant gitarister.
Sjøl blei Martino ramma av en alvorlig hjerneskade for vel 20 år siden som førte til en stor operasjon med påfølgende tap av bortimot av hukommelse. Det resulterte i at Martino, nå 61 år gammel, måtte lære seg å spille gitar totalt fra bunnen av igjen. For andre gang i sitt liv har Martino etablert seg blant verdens aller mest smakfulle og stilsikre gitarister og denne hyllesten til kanskje den aller største er et glitrende bevis på det.
Wes Montgomery etablerte sitt unike uttrykk uten å bruke plekter og fikk dermed en helt spesiell varme i spillet sitt. Det makter så absolutt Martino å videreføre uten at det blir plagiat på noen som helst måte. Vi får en rekke låter enten av eller assosiert med Montgomery som «Four on Six», «Full House», Road Song, standardlåta If I Should Lose You og Sam Jones klassiker Unit 7.
Sammen med et uhyre empatisk band med David Kikoski på piano, John Patitucci på bass, Scott Allan Robinson på trommer og Daniel Sadownick på perkusjon gir Martino oss en flott time med melodiøs og vakker jazzmusikk med en rekke soul- og bluesovertoner slik det skulle være i følge Wes Montgomery.