Flott hyllest

Sør-afrikansk jazz har et vakkert særpreg. Det makter den sveitsiske saksofonisten Omri Ziegele å få frem.

Publisert

Omri Ziegele Where’s Africa Trio
Can Walk on Sand
Intakt Records/MusikkLosen

Omri Ziegele er en godt og vel 50 år gammel musikant som er født i Israel, men oppvokst i Sveits. På begynnelsen av 80-tallet studerte han i London og kom raskt i kontakt med det sør-afrikanske eksilmiljøet med Chris McGregor, Dudu Pukwana og Louis Moholo i spissen. Tjue år tidligere hadde den nå legendariske sveitsiske pianisten Irène Schweizer foretatt den samme reisa og hun møtte også noen av de samme musikantene, men faktisk først etter at hun hadde returnert til Sveits.

Til tross for at begge har hatt sterk tilknytning til frijazzbevegelsen, har de aldri lagt skjul på sin store fascinasjon for det varme, flotte, sterkt melodiske og rytmiske uttrykket som særpreger sør-afrikansk jazz. Både som duo, ofte på Café Casablanca i Zürich, og som her sammen med den sør-afrikanske trommeslageren Makaya Ntshoko, har de utvikla et sterkt empatisk forhold både til hverandre og til dette uttrykket.

Med låter av Dollar Brand, nå bedre kjent som Abdullah Ibrahim, og andre sør-afrikanere som McGregor og Johnny Dyani, samt musikk av Ornette Coleman, Mal Waldron, Oliver Nelson og George Gershwins «Summertime», der faktisk Ziegele faktisk også synger, og noen Ziegele-komposisjoner, blir vi tatt med inn i en varm og inkluderende atmosfære. På tre av låtene gjester også en annen sveitsisk alt- og sopransaksofonist, Jürg Wickihalder, og det gir musikken et ekstra trøkk.

Mest overraskende her er å høre Schweizer som den straighte melodikeren. Det har hun også et flott grep på og den relativt ukjente Omri Ziegele forteller oss at han har mye genuint på hjertet. Musikken sprer varme og empati – det er et svært så godt signal.