Flink, men

Jane Monheit
Home
EmArcy/Universal

Allerede i 2000 debuterte den nå 33 år gamle Jane Monheit og i mange kretser blei det forventa at hun skulle være den nye store på jazzvokal-himmelen. Siden debuten med ”Never Never Land” har det kommet i alt 8 cder fra henne og at vi har med en bra sanger å gjøre er hevet over tvil.

Sjøl om hun har blitt nominert til Grammy og etter hvert har fått et stort navn på hjemmebane, så har hun foreløpig ikke slått skikkelig til på denne sida av Atlanterhavet. Årsaken kan nok være at hun ikke skiller seg tilstrekkelig ut – at hun ikke er i besittelse av den store personligheten i det hun presenterer.

Med ”Home” møter hun oss med et ganske så tradisjonelt repertoar i mainstream-bebop-gata med ”alle” de kjente låtskriverne involvert. Monheit er utstyrt med en nydelig diksjon og et foredrag som henter like mye fra musikaltradisjonen som fra jazz. Nå er jo de fleste av disse låtene også henta fra mer eller mindre kjente musikaler, så da er det kanskje ikke så merkelig.

Med seg har hun en kjernetrio hun har jobba med i lang tid: Michael Kanan på piano, Neal Miner på bass og hennes ektemann, Rick Montalbano, på trommer. I tillegg bidrar også trompeteren Joe Magnarelli, fiolinisten Mark O’Connor, gitaristen Frank Vignola, vokalisten og gitaristen John Pizzarelli, vokalisten Peter Eldridge og pianisten Larry Goldings. Flinke folk, for all del, men det store løftet uteblir likevel.

Jane Monheit er muligens på vei til sitt eget sted, men i mine ører har hun fortsatt et godt stykke igjen.