Flere freske fraspark
Helt siden bandet The Core så dagens lys for rundt 10 år siden, så har det vært blant denne verdensdelens heftigste jazzband. Slik er det fortsatt.
The Core
Party
Moserobie/MusikkLosen
Ut av den mye omtalte og med rette oppskrytte jazzlinja i Trondheim, blei The Core unnfanga. Saksofonist Kjetil Møster, bassist Steinar Raknes, pianist Erlend Slettevoll og trommeslager Espen Aalberg tok sats og sparte ikke på noe i sin ambisjon om å skape et band med sterke røtter i det amerikanske 60-tallet som samtidig skulle ha et solid ankerfeste i sin egen tid.
Fra dag én av makta de å frambringe sitt eget uttrykk sjøl om det var åpenbart at musikken spesielt John Coltranes klassiske kvartett skapte var en sterk inspirasjonskilde. Spesielt Slettevolls fascinasjon for McCoy Tyner og Aalbergs nære slektskap til Elvin Jones har vært viktige forbindelseslinjer til 60-tallet, men de som tror at vi her snakker om noen form for kopiering tar svært så feil.
Bandet har med ett unntak hatt samme besetning hele veien. For noen år siden fant Kjetil Møster ut at han ville ikle seg rød treningsdrakt og være med i Datarock og hans plass blei erstatta av klarinettisten og tenorsaksofonisten Jørgen Mathisen. Trøkket og viriliteten blei ikke noe mindre av den grunn.
I januar møttes The Core igjen og i løpet av to dager på Nasjonal Jazzscene i Oslo blei Party spilt inn. Om det er en fast utvidelse av bandet vet jeg ikke, men ved denne anledninga var i alle fall både Mathisen og Møster med og her snakker vi om full skjerping fra start til mål. De to blåserne er absolutt ikke ute etter å spille den andre av scena – det er bare slik at settingen tydeligvis innbød til en sunn musikalsk mannjevning av sjeldent kaliber. Hu hei hvor det går unna!
Nå kan det vel lett bli slik også med Raknes, Slettevoll og Aalberg i ryggen – bedre komp, når de er det, skal man lete svært langt etter. Utgangpunktet her er tre låter av Aalberg og to av Raknes – i bunn og grunn er det sterkt melodisk fundamenterte saker, men fra tid til annen blir det hele løst opp i ganske så frie sfærer – The Core stortrives der også.
The Core har vært ett av mine favorittband i åresvis og med den ekstra kruttpakka som blir skapt av Jørgen Mathisen og Kjetil Møster denne gangen, så blir Party den absolutt korrekte tittelen på denne festen.