Flatt bakhjul

Askil Holm
Rolling The Slow Bus Home
MBN/Nordisk Filmproduksjon

Den kanskje minst kjente av de fire «nye gitarkameratene» er her igjen, og leverer med det rootsy titulerte «Rolling The Slow Bus Home» sin tredje solo-LP på sju år. Mellom slagene har hans lukrative gig med «Hallelujah»-gutta helt sikkert sørget for at Askil nå har både tid og penger til å virkelig kose seg i studio.

Men uansett hvor gøy Holm og hans hovedkompanjong Martin Hagfors (ubeskjedent sammenligner førstnevnte duoen med Lennon/McCartney i artistens presseskriv) har hatt det, er ikke dette en spesiell morsom eller interessant skive å bruke tre kvarter av tiden din på.

Til det er den alt for klisjépreget og tannløs.

La oss ta lyspunktene først, selv om det ikke akkurat florerer av dem. Med Martin Hagfors på hovedvokal er «Don't Sell Your Soul To A UFO» et morsomt og annerledes innslag fra Holm og hans menn. Tittelsporet er også en aldri så liten vinner med sitt luftige countryrock-preg.

Brorparten av låtmaterialet er dog dessverre sørgelig datert og gubbeorientert. Hvem kan med hånda på hjertet si at det norsk musikkliv anno 2009 virkelig trenger er en yngre utgave av Bryan Adams? Hør bare på pianodrevne «Keep Moving» og boogierockeren «Get Up!». Det er nesten vanskelig å fatte at 29 år unge Holm tør vedkjenne seg slike kalkunlåter.

Balladene er ikke spesielt mye bedre, noe den utroskap-angrende «Wish That I Could Miss You» er et klamt eksempel på. «I've broken hearts before/I use the same old door/The one called infidelity», crooner Holm mens stemmen hans pakkes inn i et Espen Lind-aktig piano og stryker-landskap.

Med mindre du alltid har digget Holm eller synes Bryan Adams møter AC/DC på låvedans låter som et forlokkende konsept, anbefales du å styre unna denne.