Fine støyen
Noen bråker med stil.
Årabrot
The Brother Seed
Norway Rat Records
Støyrocken til Årabrot har allerede nådd utenfor Haugesunds bygrenser, og på sitt tredje album gjør de ikke skam på seg selv.
Gutta dro til Chicago og produsent Steve Albini (Nirvana, Pixies) for å sette sammen plata, noe som har gitt skiva både garagelyd og raffinement. Bass og trommer raser av sted i et sinnssykt bråk, mens vokalen understreker galskapen som smurf på substanser.
Alle låtene har doble titler, og det er ikke bare de som har mer enn én side. «Holes/Fake Dimitri» starter med deilig dystre tunge riff, før gutta støyer som besatt og vokalist Nernes klager seg gjennom, før låta på ny strippes ned. «End of the World/Revelations» og «Scopes monkey/The Jack» er blytunge, mens «Dead to me/Aficionado» er intens nok til å blåse hårtufsene av de fleste.
Dette er tungt, både i øret og å ta inn over seg, sammensatt som det er med elementer både fra prog og hardcore, samt en melodifølelse som gjør det til langt mer enn støy. Dette er på randen av galskap og farmor ville garantert ment det var djevelmusikk. Ifølge gutta selv er platas tekster basert på verdenshistorien og røykende diktere. Det alene burde jo gi en pekepinn.
Årabrot beviser at støy kan fenge. Så gjenstår det å se om de overbeviser amerikanerne, når de nå legger ut på turné i USA, inkludert en stopp på bransjefestivalen SXSW i Texas.